Gjødsel: Når? Hva? Hvor mye?

Jeg ser at mange lurer på når og hva de skal gjødsle med – og hvor mye. Svaret er: Dette er egentlig veldig enkelt! Når vi dyrker økologisk, gjødsler vi nemlig jorda – ikke plantene.

Da kan – og bør – vi gjødsle nesten hele tiden: Vi legger ugressplantene vi har luket opp rett på jorda i både pryd- og nyttebed. Da går den næringen disse plantene har «brukt» tilbake til den jorda de kom fra. Hvis vi synes det blir stygt med visnende planter i prydbedene, dekker vi simpelthen til med litt kompost eller f.eks. kakaoflis – eller bark, i surjordsbed.

Det ugresset vi ikke legger tilbake på jorda, legger vi i vann. Det blir til god gjødsel! En bøtte eller to med gjæret ugressvann i et bed – og du «hører» plantene gro!

Her er løvetann, brennesle, kveke, skvallerkål og valurt luket bort fra et rosebed, og skal bli til næringsrikt gjødselvann for det samme bedet (og mange andre steder) ………

Gressklipp er en fantastisk næringskilde i grønnsakshagen, hvor det trengs mer nitrogen enn i prydbedene: «Dyng opp» med gressklipp en eller to ganger i uken rundt alle grønnsaksplantene, spe på med regelmessig gjødselvann, så har kjøkkenhagen mer enn nok næring hele sesongen.

Hva med potteplanter? Akkurat det samme gjelder: Noen ugressplanter oppå jorda i potten, litt gjødselvann, litt gressklipp og kanskje litt kompost: WOW – gjett om plantene trives!

Gjødsel = plantenæring – er vi vant til å tenke. Men i økologisk dyrking blir gjødsel vår «avlat» til jorda: Det vi tilfører, enten fordi vi har fjernet noe (høstet/plukket grønnsaker eller blomster) eller fordi jorda ikke er i god nok stand og trenger «tilskudd». Litt sånn som oss mennesker her nord i mars……

Tid for lat luking

Noen steder i landet ligger det fortsatt mye snø, og noen steder er det nesten sommer. Da blir «tid for»-anbefalinger i hagen ganske meningsløse.

Men her på Østlandet er det definitivt vår: Bjørka har museører, og hvitveisen danner hvite tepper i hvert eneste lille skogholt. Da er det lurt å gjøre noen enkle tiltak for å redusere luking senere i sommer.

Det gjør vi ved å dekke til all naken jord, sånn at ikke den første runden med ugressplanter får lov til å spire frem.

Her på Hageflekken har jeg noen områder hvor det er spesielt viktig å dekke til:  Mellom bærbusker, mellom frukttrær, på åpen jord i kjøkkenhagen og der jeg skal dyrke grønnsaker, under hekker og grensebeplantninger.

Jeg bruker mest aviser. Men det er bare fantasien som setter grenser for hva man tar i bruk: Et år var potetlandet mitt dekket med komdemnerte sokker, t-skjorter og håndklær. Det ser jo ikke så vakkert ut, så jeg er nokså raskt ute med bark, kakaoflis, plast, duk, halm, høy, sagflis e.l. for å dekke til.

Poenget er: Et tett dekke som fuktes for best mulig jordkontakt hindrer oppspiring av ugress. Og hvis vi greier å hindre det mest energiske ugresset i å spire nå, har vi spart oss for mange timer med luking senere i sommer.

Dette er et bed på ca. 6 m2. Tidligere hadde jeg jordbær her. Da jeg flyttet jordbærplantene i fjor ble jorden liggende åpen. Nå har bringebærskudd forvillet seg inn (og de er vriene å få opp!), løvetannen stortrives, noen burotplanter slo seg ned her – kort sagt:  Dette kan bli arbeidskrevende! Men nå har jeg dekket til med et tykt lag våte aviser, i morgen legger jeg løv fra i fjor over, og holder det hele på plass med kvister og grener fra beskjæring andre steder i hagen. Så kan det få ligge urørt helt til i slutten av mai. Da skal jeg plante ut mais, bondebønner (som klatrer i maisplantene) og squash (som bunndekker) her.

Det tror jeg blir bra!

IMG_0951

Pil og høstløv kan brukes til så mangt

Det sies ofte at høstarbeidet er det viktigste i økologisk hagebruk. Og det er selvfølgelig riktig at vi kan bruke høsten til å legge et godt grunnlag for plantevekst neste år. Min «høstonn» består for det meste i å sørge for at all bar jord er dekket til med et tykt lag organisk materiale.

«Organisk materiale» høres jo flott ut – men hva er det egentlig? Noen bruker uttrykket om alt som kan omdannes, inkludert kartong og aviser. Andre mener helst planterester og jord.

Selv tar jeg lykkelig og nokså ukritisk i bruk alt som er tilgjengelig – inkludert oppklipte sokker og kjøkkenkluter i bomull og lin. Hensikten er å skape et godt mikroklima, som gir meg levende jord! På stiv leirjord her på Lørenskog gjør skikkelig jorddekking om høsten et hav av forskjell til våren!

I dag har jeg laget et 30-40 cm tykt jordekke under «klatrestativet» i kjøkkenhagen. Til neste år sår jeg sukkererter her. I år har jeg bare hatt litt erteblomster og salat – og masse rotugress!

image

Nå har jeg dekket jorden med et tykt lag aviser som jeg har vannet godt. Oppå der har jeg strødd et lag skjellsand, både for å bedre jordstrukturen og for at jorden ikke skal bli for sur. Så et tykt og luftig lag med ugress fra årets siste luking i prydbedene. Deretter et tykt lag med løv fra i fjor, som har vært oppbevart i luftige nettingsekker men allikevel var lite omdannet. Så litt hønsegjødsel: Lurt med litt ekstra nitrogen.  Og så, kronen på verket: Et lag med kvist og løv fra beskjæringen av pilhekken.

Pil er en fantastisk ressurs i hagen, ikke minst fordi den vokser så raskt! En riktig overflodsplante er det, som man aldri trenger å «spare på»!

Og løv har vel de fleste av oss nok av omtrent på denne tiden. Det er gøy å ta det i bruk – forvandle det fra «avfall» til «ressurs»!

Til våren rufser og raker jeg litt i dette dekket, men lar det ligge på. Når jeg skal plante ut småplanter dytter jeg det bare vekk akkurat der jeg planter – ellers får det ligge til godt utpå sommeren. Da er stiv leirjord forvandlet til levende, næringsrik, porøs plantejord! Bare ved hjelp av litt løv, noen pilkvister og litt ugress. 🙂