Svarthyll: Beskytter mot virus – og er magisk!

Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!

Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀

Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen –
det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!

Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.

Dobbel avling!

To «avlinger» pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.

Beskyttende livskraft

I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.

Insekts- og myggmiddel

En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!

Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.

Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!

HYLDEMOER

I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.

En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.

Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!

Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!

Begynnelse og slutt – liv og død

I den keltiske «tre-kalenderen» Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: «It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.»

Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.

Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂

Friske planter blir ikke syke

Det er helt sant! Sunne, friske planter utskiller stoffer som avskrekker skadedyr og motvirker sykdommer. Når en plante begynner å skrante, er det produksjonen av disse stoffene som «stenges ned» først – og dermed blir det fritt frem for virus, bakterier, sopp, nematoder og skadedyr.  «The Survival of the Fittest» gjelder i høyeste grad!

På gartnerskolen måtte vi lære oss å oppdage næringsmangler hos planter. Nedsatt vekst og blå-rød farge på eldre blader, kan tyde på fosformangel. Visne bladkanter og bladspisser på eldre blad kan være mangel på kalium. Hvis unge blader blir bleke og gule, kan planten mangle både jern, kalsium og svovel. Osv. osv.

Hvis vi tar en titt på gjødselprodusentenes hjemmesider (Se f.eks. Norgesfór, skjønner vi raskt at dette er et svært forretningsområde: Her finnes spesialgjødsel for alle tenkelige mineralmangler mellom himmel og jord, bokstavlig talt.

Denne miserable rosenkålplanten lider antakelig av mangel kalium, nitrogen, magnesium og minst et par andre mineraler. Derfor er den også angrepet av skadedyr. Triste greier!

 

Vi som dyrker økologisk trenger heldigvis ikke å kunne noe som helst om dette. Så lenge vi sørger for at plantene vokser i levende jord (det gjelder i høyeste grad også potteplanter!), kan vi være ganske trygge på at plantene våre får den næringen den trenger. Da øker sjansen for at vi får sunne, friske planter – som ikke blir syke.

«Ta en Globoid», sa vi i riktig Gamle Dager. Det hjalp mot nesten alt.  I økologisk dyrking av medisinen nesten like enkel:  Tilfør rikelig organisk materiale, husdyrgjødsel, kompost – og noen meitemark! Det hjelper mot nesten alt 🙂

 

Hvis ulykken allikevel er ute og en plante begynner å skrante, finnes det ett universalråd til:  Bruk ryllik!

Den ser kanskje ikke ut som noen vidunderplante, men prøv selv – og bli forundret!


Achillea millefolium. Vanlig ryllik, som finnes overalt. Du har den helt sikkert i plenen. «Plantelegen», kalles den.  Plant ryllik i kjøkkenhagen, og se (og smak!) forskjellen.  Lag sprøytevann av ryllik og bruk på rosene, staudene og i drivhuset.

Og glem alt du har lært om makronæringsstoffer og mangelsymptomer 🙂

 

 

 

Inntrengere i kjøkkenhagen? Prøv Vips!

Har du opplevd at kjøkkenhage-avlingen plutselig blir ødelagt? Det kan være både trist og dessuten riktig ekkelt hvis skadeinnsektene har fått boltre seg fritt…..

Dette er eksempler på gulrot- og kålfluer som har hatt gode dager:


Det finnes råd. Som alltid er det mye bedre å forebygge enn å behandle.

En effektiv måte å hindre skadeinnsekter på, er å legge fiberduk over grønnsaksbedene før innsektene svermer. Det finnes en genial varslingstjeneste: Vips! Der finnes oppdaterte opplysninger om alle de vanlige skadeinnsektene: Både varslinger og observasjoner. I dag ser jeg at gulrotflua er observert i Lier. Det betyr fiberduk over gulrøttene mine på Lørenskog i løpet av neste uke.

Vips er utviklet for landbruket, men er til stor nytte for oss hage-eiere også! Anbefales!

Friske epler med kjerringrokk

De av oss som ikke liker å bruke kjemikalier mot sykdommer og skadedyr i hagen, har innimellom noen utfordringer: Vi vil jo gjerne høste friske avlinger av frukt, bær og grønnsaker. Men av og til synes det helt umulig – alt blir liksom «spist opp» og ødelagt rett foran øynene våre, og vi føler oss litt maktesløse.
Her på min Hageflekk virker det som om utviklingen i år er ørlite utav balanse sammenlignet med andre år: Stikkelsbærene er knøttsmå og bladverket på buskene er nesten oppspist – av «noen». Solbærene tørket inn tidlig – det er nok min egen skyld, siden jeg ikke vannet. Bringebærene var knallgode, kom tidlig – og forsvant tidlig. Nå er det bjørnebær, hageblåbær og frukt som står for tur. Epletrærne bugner! Jeg husker det jeg har lært på gartnerskolen om tynning, men det sitter langt inn å «luke bort» flotte eplekart…….

Men plutselig er det klart at alt er ikke bare fryd og gammen i disse bugnende epletrærne. Litt skurv må vi nok regne med – men når jeg ser nøye etter finner jeg ikke bare skurv men også skadedyr (antakelig epleviklere) og litt sopp og noen skader som kanskje er bakteriesykdommer.
Da er det på tide å slå alarm, for dette er saker som kan smitte og spre seg!

Kjerringrokk (Equisetum arvense) er litt av en vidunderplante: Den er et helt lite husapotek i seg selv! Det kommer jeg nærmere tilbake til. I dag har vi brukt denne flotte planten som forebyggende «medisin» på epletrærne.  Sprøyting med kjerringrokk er super-effektivt mot alskens plantesykdommer!

Denne uken er vi så heldige at vi har to barnebarn (6 og 8 år) på besøk. De er flotte gartnerassistenter!  Med felles anstrengelse fylte vi raskt en kurv med kjerringrokk. (Da fikk vi samtidig lukt litt i det bedet bak huset hvor vi enda ikke har rukket å plante, og som derfor er fullt av blant annet hestehovblader og kjerringrokk). Så klipte vi opp kjerringrokkplantene så fint vi bare kunne opp i en gryte. Da gryten var full helte vi over kokende vann, og satte den på komfyren på full varme. Det fosskokte i noen minutter, så skrudde vi varmen ned – og «heksebrygget» vårt fikk stå og småkoke og godgjøre seg i et par timer.

Se den fargen! Tenk at grønn-gul kjerringrokk kan bli burgunder-gull-gylden!
 

Siden kjerringrokk-avkoket skal sprøytes på eplene gjennom en liten, trang dyse i en sprøytekanne, er det viktig å sile brygget godt, så ikke det kommer rusk i dysen. Vi brukte et kaffefilter oppi en mugge, før vi helte brygget videre over på flasker. Så fant vi frem sprøyteflasken, og fylte den kanskje 1/4 opp med heksebrygget vårt og så tappet vi oppi vann fra springen.

Så bár det ut. Her skulle det sprøytes! Bort med bakterier og virus og sopp og skadedyr – vi vil ha friske epler!

Det er tungt arbeid å «pumpe opp» en trykksprøyte! Sara Kristin jobbet som en helt!
 

Sara Kristin, Johanna og jeg vekslet på å bruke sprøytekannen. Vi var nøye med at hvert enkelt eplekart skulle få en dusj, i tilfelle det var smittet.

Johanna er treffsikker, og sørger for at alle eplekartene får en dusj

 

Da tullene var vel i seng, hellte jeg fire liter kjerringsrokk-avkok over i en kjele, satte platen og viften på komfyren på full, og kokte brygget vårt inn – akkurat på samme måte som man gjør når man «reduserer» en saus: Det handler om å bli kvitt vannet…….  I et kjerringrokk-avkok er det mineralene vi ønsker å ta vare på. De forsvinner ikke ved koking. (I motsetning til f.eks. noen av vitaminene). Dermed kan vi brutalt koke inn/redusere heksebrygget, så det blir til et høykonsentrat.

Når de fire literne med kjerringrokkavkok er redusert til en halv liter, må jeg selvfølgelig fortynne det ganske kraftig neste gang jeg sprøyter. Da holder det nok med 1/2 desiliter i en toliterskanne.

Jeg tenker at vi kommer til å sprøyte eplene våre sånn cirka en gang i uken fra nå og frem til de er høsteklare. Og hvis vi oppdager sykdommer, må vi gjøre akkurat som vi gjør med syke mennesker: Gi litt «medisin» hver eneste dag.

Bladlus på rosene? Bladlusas liv er preget av undre, jomfrufødsler, matriarki og orgier! Jeg har skrevet et eventyr om det :-)

Akkurat nå blir vi hage-eiere invadert av den første «bølgen» av skadegjørere. Liljebillene herjer. Spinnmidden er superaktiv. Og bladlusene – som det finnes et enormt antall varianter av – kryper og krabber overalt. Vi plukker og dusjer og sprøyter – og stort sett går det jo bra.

Men har du noen gang undret deg over hva slags vesener de egentlig er, disse forhatte skadeinnsektene?
Bladlusa har et fasinerende livsløp: Jomfrufødsel og matriarki og rene undre (plutselig oppstår individer med vinger!) er blant ingrediensene. Jeg har skrevet et eventyr om bladlusas livsløp, og kalt det «Eventyret om frøken B»:

Eventyret om frøken B.

(Et bidrag til hageundring:)

Om Jomfrufødsler, Orgier og andre Spennende Hendelser

Det var en gang et Egg. Det lå lunt og trygt sammen med andre egg inne i en barksprekk i et gammelt epletre. Der hadde det ligget i mange måneder, helt siden dagene ble kortere enn nettene og epletreet kastet de gule bladene sine ned på bakken.

Mens vinterstormene buldret og snøen dalte og kuldegradene gjorde verden todimensjonal og stiv som en teaterkulisse, lå Egget trygt inne i barksprekken. En sjelden gang ble noen av naboeggene snappet opp av en sulten spurv eller en hutrende kjøttmeis. Men Egget vårt lå trygt og beskyttet borte i en krok i barksprekken, og sov.

Etter mange måneders søvn begynte Egget å våkne. Det var blitt varmere i luften. Dagene var igjen blitt lengre enn nettene. En varm dag i mai sprakk Egget i to – og lille frøken B. krøp ut i verden.

Etter at hun hadde vent seg til lyset og funnet ut hvordan hun kunne bruke de seks beina sine, krabbet hun oppover epletreet og fant seg et nytt skudd: En bristeferdig knopp full av deilig plantesaft.  ”Dette livet er slett ikke verst”, tenkte frøken B – og ga seg til å spise.

Da hun hadde spist både lenge og vel ble hun søvnig, og fikk samtidig en litt merkelig følelse i magen. Hun lente seg ned mot kvisten hun satt på – og holdt akkurat på å sovne da det skjedde noe merkelig. ”Hva er dette?” tenkte frøken B. Tro det eller ikke: Plutselig hadde hun født 15 små, levende pikebarn!

”Merkelig”, tenkte frøken B. ”Hvor kom de fra? Jeg kom ut av et egg, men disse småjentene kom rett ut av meg”?

Frøken B hadde jo aldri vært i kirken og hørt om jomfrufødsel. Hun hadde aldri vært på universitetet heller, og hørt om ”partenogenese” (som er akkurat det samme). Når sant skal sies hadde frøken B. aldri vært noe sted: Hun hadde jo ingen vinger å fly med, og det er begrenset hvor langt man kan komme på bein som er kortere enn 1 mm – selv om man har seks stykker…..

”Nåja,” tenkte frøken B. ”Det viktigste er selvfølgelig at de er friske og velskapte! Se på dem: De kan både krype rundt og spise. Noen av dem har allerede klatret opp til den neste knoppen her i epletreet! Så heldig jeg er som har fått så mange barn!” Tenkte frøken B. fornøyd, og la seg til å sove.

Gjett om hun ble overrasket da hun våknet! Hun så seg forvirret rundt – før hun skjønte hva som hadde skjedd: ”Jeg er blitt bestemor!”, tenkte frøken B – overrasket og lykkelig! Alle småpikene mine har fått nydelige døtre! Plutselig er vi en kjempesvær damefamilie, og jeg er stammoren til alle sammen! Tenk å ha fått 225 levende små datterdøtre bare mens jeg sov middag! Ingen liten prestasjon!” tenkte frøken B – og var svært fornøyd både med seg selv og døtrene sine.

Og sånn fortsatte det. Frøken B. kunne knapt ta et øyeblikks pause fra barn, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn før en ny generasjon B-jenter var satt til verden. Samtidig fortsatte hun å få barn selv. (Noen steder blir jomfrufødsler betraktet som et under – i B-slekten er det helt dagligdags!)

Ikke rart at hun mistet tellingen!

Innimellom ble noen av medlemmene av B-familien spist opp av marihøner og blomsterfluer, men antallet fortsatte allikevel å øke jevnt og trutt.

I slutten av juni skjedde det noe merkelig. Familien B var blitt så tallrike at det begynte å bli trangt i det gamle epletreet. Hvert blad og hver blomst og hvert minste skudd var fulle av små og store B-jenter som spiste og stadig fødte nye barn. Frøken B. trodde hun kanskje var tipp x 32 oldemor, men sikker var hun ikke.

Helt sikkert var det imidlertid at den aller yngste generasjonen B-jenter hadde begynt å føde. Og generasjon tipp x 33 (hvis frk. B hadde regnet riktig) viste seg å være helt annerledes enn resten av familien: Alle de nye små B-jentene hadde noen merkelige, gjennomsiktige greier på ryggen – og når de ristet litt på forbeina foldet disse merkelige greiene seg ut – og så seilte de nyfødte små B-jentene avgårde med vinden. Bort fra mor og bestemor og oldemor og tippoldemor og søsken og stammor. Helt bort til rosebusken på nordsiden av huset!

”Nå får jeg visst aldri se dem igjen”, tenkte frk. B der hun satt på ett av de laveste skuddene i epletreet og så på at tipp x 33 oldebarna hennes seilte avgårde. ”Jeg kan jo ikke fly i luften – og det kan neimen ingen andre har i epletreet heller! Og hva er nå det for et påfunn? Vi skal være fornøyde her vi er – det tenker nå jeg!” sa frøken B. til seg selv – ørlite forurettet og indignert.

Frøken B. begynte å bli sliten nå. I løpet av juli måned døde både hun og alle barna, barnebarna, oldebarna og tipp-tipp etc. -oldebarna hennes. Men fortsatt var det gamle epletreet fullt av B-jenter – og stadig nye generasjoner kom til.

Hver gang det var helt fullt i epletreet og verken plass eller mat til en eneste liten B-jente til, ble det på mirakuløs måte født en ny generasjon B-jenter med vinger – som seilte bort og slo seg ned i nabolaget.

August var usedvanlig varm dette året. B-damene og B-jentene spiste og drakk bladsaft fra blader og knopper og fortsatte å formere seg – og alle var lykkelige.

Så skjedde det noe som ingen forsto, eller kunne ha forutsett: Noen av B-jentene fødte plutselig guttebarn! Noen merkelige skapninger, som både så annerledes ut og oppførte seg forskjellig fra alt man var vant til der i familien!

I løpet av kort tid var jomfrufødsler og partenogeneser en saga blott i B-familien: B-guttene ble født inn i et rent matriarki – en verden av jomfruer. De tok utfordringen alvorlig: Mens august gikk over i september ble stadig større deler av B-familien involvert i noe som bare kan kalles en vill og uhemmet orgie.

B-barna som ble født som resultater av denne orgien, var både gutter og piker. Noen hadde vinger, og noen ikke. Det var ikke orden på noen ting lenger!

De aller eldste B-damene tenkte at det var bra at frøken B, stammoren, aldri opplevde denne oppløsningen av struktur og normer. ”Hun ville tatt sin død av det”, sa de til hverandre – og rystet megetsigende på hodene sine.

Orgien varte størstedelen av september. Nettene ble kalde og mørke og lange. En etter en av B-guttene la seg rett og slett ned og døde. B-jentene sluttet gradvis å føde barn. Isteden gjorde de noe som ingen av dem egentlig forsto: De begynte å legge egg!

Eggene dyttet de godt inn i barksprekker i gamle trær. Så la de også seg ned og døde – aldeles utmattet at et hektisk liv som på bare få uker hadde omfattet så mange uforklarlige hendelser og prosesser.

Og i barksprekker overvintrer eggene fra B-damene – frøken B’s etterkommere. Neste vår, når det blir varmt i været og eggene klekkes, vil det krype ut hundrevis – nei, tusenvis – av vingeløse bladlusdamer, som straks setter i gang med å føde nye (levendefødte) vingeløse bladluspiker – uten en eneste bladlusmann i sikte før sånn cirka i slutten av august neste år…….

Ryllik: En super nytteplante!

Ryllik er en super «hagehjelper». Fra gammelt av ble den kalt «plantelegen», og i mange urtebøker står det at det betyr «planten som læger» – med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket!  Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet «plantelegen» like gjerne kan bety «den som læger planter»?  For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året – til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser……

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene – og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden………..

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær…….

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, «brygget» får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra – og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord –  eller områder i hagen med lav pH – er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst – sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik – Achillea millefolium – finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super «plantelege» er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie – og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes – men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for – her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett – og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet – så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig «skjærer seg».

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende – blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning – og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la «brygget» trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god «gjennomsnittsdose» for barn – som oftest er «magevondtet» over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst – ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! 🙂

Roser uten sprøyting

Washington DC:
Her i USAs hovedstad forsøker jeg alltid å få tid til et besøk i «The National Botanical Garden». Den ligger ved foten av trappene opp til Capitol Hill, og ble i sin tid laget av en tverrpolitisk gruppe senatorer for å ta vare på nordamerikanske nytteplanter. (Tenk om en tverrpolitisk gruppe av våre stortingsrepresentanter kunne gjøre det samme i Spikersuppa eller på Tullinløkka!)

Selve hagen er ganske liten, og en vesentlig del av den er en rosehage plantet i renessansestil. Det spennende med akkurat denne rosehagen er at rosene dyrkes uten sprøytemidler eller kunstgjødsel, og med utstrakt bruk av bunndekkende planter som avskrekker skadeinnsekter.  Mange planter i myntefamilien anbefales ofte brukt i samplanting med roser – og det gjøres også her:

Her har te-rosen ‘Manou Meilland’ fått selskap av Calamintha nepeta ‘Blue Cloud’. Praktisk, lekkert – og når det samtidig gir god plantehelse er det ingen grunn til å ikke kopiere ideen……

Selvom det er mange «mynter» i rosehagen, er det enda flere planter fra Artemisia-slekten. Og det er spennende, fordi det gir inspirasjon til å eksperimentere videre med villplanter som burot og reinfann brukt som sprøytemiddel mot skadedyr! Både burot og reinfann tilhører artemisia-slekten, de er viltvoksende og finnes overalt – og jeg har selv brukt dem som gratis og effektivt plantevernmiddel i mange år.

Vi ønsker vel ikke å plante inn verken burot eller reinfann i rosebedet. Men det finnes bl.a. mange flotte malurt-sorter (fortsatt er vi i artemisia-slekten) som er nydelige sammen med roser – og som antakelig har de samme egenskapene når det gjelder å holde skadeinnsekter borte. Særlig de sortene som har hvite, grå og sølvskimrende blader er lekre!

Her har Auston-rosen ‘AUSmum’ fått selskap av Artemisia stellariana ‘Silver Brocade’. Det finnes mange andre artemisia-sorter som også «kler» rosene våre.

Vakre, robuste bunndekkere som avskrekker skadeinnsekter, bidrar til bedre plantehelse og dessuten fremhever rosenes skjønnhet – det må vel kunne konkurrere med et hvilket som helst Kinder-egg?
Jeg skriver dette mens jeg venter på flyet hjem fra USA. Har vært borte i halvannen uke. Og selv om jeg elsker å reise og har hatt en alle tiders tur, kjenner jeg at jeg er hoppende forventningsfull og veldig klar for å komme hjem til hagen og se hva som har skjedd mens jeg har vært borte. Hva blomstrer? Hva spirer? Har noen av de plantene jeg flyttet ut før jeg dro bukket under for frostnettene som har vært? Om noen timer får jeg svarene……..