Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt «moll-stemt»: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til «høstakkefest» og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig – kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt – men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn…..

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 

Men potetene står kjempefint – i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus…. ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete – den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott – den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den «Rhubarb Chard». Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) – et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) – og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk – veldig lekkert!

Stilkene på «Rhubarb Chard» er røde, gule, hvite og grønne – et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig – også fordi det gir mer lys og luft til bærene!
Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 
 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!