Peoner helbreder galskap – og gir bedre vær!

Nå blomstrer peonene her hos meg. Jeg har ikke så mange enda, men kjenner at peoner lett kan bli en ny «dille»: De er så overjordisk vakre når de står i full blomst!

Visste du at i middelalderen ble peoner brukt mot galskap? Man dekket pasienten fullstendig med peoner (blomster og blader) og lot ham/henne ligge og puste inn blomsterduften – og vips! etter en stund – jeg vet ikke hvor lenge – var vedkommende helt normal igjen. Sies det. Jeg vet jo ikke om det er sant, men jeg er helt sikker på at hvis det skulle klikke for meg en dag vil jeg mye heller dekkes med peoner enn dyttes full av medisiner!

Dette er «Paeonia lactiflora ‘Festiva Maxima’. Den er helt vidunderlig: På avstand ser den helt hvit ut, men på nært hold ser man at kronbladene har små rosa og lilla flekker og kanter, vilkårlig «fordelt» utover i blomsten. Navnet er helt riktig: Det betyr rett og slett noe sånt som «Den største og festligste hvite peonen».

IMG_0540

I fjor besøkte jeg Beijing botaniske hage mens trepeonene sto i blomst – en utrolig opplevelse. Forestill deg mange mål med peon-skog! Enkle og doble; høye og lave; i alle nyanser fra hvitt og rosa via dyprødt til lilla; noen duftet sterkt, noen svakt og noen ikke……  De som har greie på det tror at peonene opprinnelig kom fra Kina: Der er det funnet utskjæringer i jade som er mer enn 1200 år gamle, med peoner som motiv. Roten av peoner brukes i kinesisk medisin den dag i dag.

«Peon-skogen» inspirerer til kreativitet og kontemplasjon

IMG_0777

Peoner er lettvinte planter i hagen: Litt gjødsel og litt oppbinding, så er de fornøyde – og kvitterer med overdådig blomstring. Det finnes mange sorter og peoner kan grupperes på ulike måter. Den enkleste grupperingen synes jeg er denne: Enkle blomster, semidoble blomster, doble blomster og anemoneblomster. ‘Festiva Maxima’ som er avbildet over har doble, eller fylte, blomster. I drivhuset fikk jeg en stor overraskelse forleden: En peon jeg ikke har rukket å plante ut har begynt å blomstre!

Dette er en Lactiflora hybrid som heter ‘White Wings’. Jeg tror at den har enkle blomster.

IMG_0543

Peoner er omtalt i det greske eposet Iliaden, som antakelig ble skrevet på 700-tallet. Paean var guden for helbredelse og helse, og ett av sagnene forteller at han fikk en peonplante i presang av Apollos mor Leto. Overrekkelsen skjedde på Olympus, og det var denne planten som ga Paean hans helbredende evner. Han brukte dem blant annet til å helbrede både Pluto og Ares da de var dødelig såret. Et annet sagn forteller at Paeon senere forvandlet seg selv til en plante for å unngå å døden.

Forøvrig kan vi legge peonfrø på nattbordet for å unngå mareritt, og hvis vi trer dem på en hvit tråd og henger om halsen vil dette halsbåndet beskytte oss mot alle (!) onde ånder.

Enda mer matnyttig: Hvis vi er ute på sjøen kan vi bruke tørket peon som røkelse. Hvis vi brenner denne røkelsen på dekk om kvelden har vi sikret oss bedre vær dagen etter. Med andre ord: Peoner er virkelig «et must» for alle båtfolk!

En ny fase

Jeg blir aldri lei av å minne både meg selv (og alle som gidder å høre på) om at planter (og hager) er i stadig forandring. En hage er en prosess. Akkurat nå er min hage på vei inn i en ny fase: Fra overdådig løkblomstring til noe roligere, mer avdempet. Det kjennes godt og riktig.

De eneste løkblomstene som fortsatt står i full blomst, er forskjellige sorter Allium




Nå står peoner og stilkroser i knopp, og noen buskroser blomstrer. Et par storkenebb og valmuesøstre – og selvfølgelig akeleiene – utfolder seg stadig mer, og tidligblomstrende klematis begynner å vise seg. 


Veksthuset er i en litt annen fase enn hagen: Der begynner det å bli altfor fullt. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med å potte om og sette ut – det har dessuten vært for kjølig om natten til at jeg har tatt sjansen på å ha tomater ute.

For tre uker siden tok jeg dette bildet i veksthuset. Dette ser da ganske ordentlig og skikkelig ut?  
Men det var da…….:-)


Nå er det nesten ikke fremkommelig: Agurkplantene til høyre på bildet når opp til taket, og alt som står på hyller er tvunget til å vokse utover istedenfor oppover……  (Nei, jeg har ikke tatt bilde av villnisset!)

Men jeg potter om noen planter hver dag. Bærer ut og inn igjen. Setter noen ute på varme steder med bobleplast rundt eller fiberduk over om natten. Støtter og binder opp, kniper og steller, sprøyter og gjødsler med ugressvann – og prater med og synger for….. 🙂  Forleden oppdaget jeg noen udyr på en av chilli-plantene – gjett om den ble båret raskt ut og vekk! De andre ble sprøytet med en blanding av reinfann, skvallerkål og grønnsåpe, og – bank i bordet – det ser ut til å ha gått bra.

Nå har jeg rett og slett tatt meg fri fra hagen i et par døgn, og reist til fjells. Her er jeg mukk alene med to hunder (og noen trillioner knott) som selskap og skal gå turer, få skrevet og jobbet litt, puste inn masse frisk fjelluft og rett og slett ha en ørliten pause. 
Det fungerer som en nyttig påminnelse om at haging er noe jeg driver med fordi jeg synes det er gøy – ikke fordi jeg må. 








Nå bugner det i hagen!

Dette er en fantastisk tid i hagen. Uansett vær: Nå ser vi resultatene av alt vi har gjordt og sådd og stelt og gjødslet og klippet. Dessuten ser vi at det spirer og gror overalt, helt uavhengig av vår innsats. Tid for nytelse – og for undring og refleksjon……..

I dag sprang de første peonene ut! Et like stort under hvert år! De røde gjør seg godt sammen med lammeøre (Stachys byzantina): Både form, farge og tekstur gjør at plantene fremhever hverandre.

På den andre siden av de røde peonene har en blå lupin slått seg ned – helt uten samtykke eller planlegging. Den blir nok fjernet senere i sommer – men akkurat nå er fargespillet nydelig!

Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) 
(«Søstre! Akkurat som oss! utbrøt vårt barnebarn på 2 år 
da jeg fortalte henne og storesøster på 4  hva den gule blomsten het…)
Den er vakker, blomstrer lenge, selvsår seg – men moderat, fyller godt i bedet og vokser nesten overalt. Her blomstrer den østvendt og i halvskygge. 
Høsten 2009 plantet jeg ut fire frøsådde småplanter her. To år senere dekker den nesten to kvadratmeter.

De første jordbærene ble plukket og spist i dag! Det markerer innledningen til mange uker med en følelse av overflod: Å gå ut i hagen og plukke jordbær til frokost………….

‘Claire renessance’. I mine øyne en nær perfekt rose……
Her har jeg laget klatrestativer for sukkererter av bambustokker og pilkvister. De fungerer kjempegodt! Men stativene kan godt lages av andre materialer: Rette stokker og litt bøyelige kvister er alt som trengs for å lage både funksjonelle og dekorative klatrestativer til bønner, erter og andre klatrende nytteplanter. I forgrunnen av bildet står noen maisplanter.

Rosenkålen står fint, og squashen er nesten høstemoden. 
Jeg planter tagetes og ringblomster tett-i-tett rundt kålplantene – 
og har ikke sett en eneste kålflue hittil i år! 
Her er en rad med rosenkål – er de ikke flotte? 
I bakgrunnen er blant annet stangselleri og salat – og klatrestativene for sukkererter, som ble sådd i dag. 
De har kort vokse- og modningstid, og kan godt sås helt frem til midten av juli her i Østlandsområdet. 
I skyggen under lønnen ved lekestuen har jeg plantet hosta (bladliljer) med hvite bladkanter. 
De lyser vakkert opp i skyggen under treet! 
Og et sted inni buskene like bak lekestuen står det to feer og kysser hverandre……