Nå flytter vi inn!

De fleste av oss har vel ganske travle dager i hagen nå: Det er så mye som skal gjøres før sesongen avsluttes! Vi som driver økologisk er travle med jordekking og kompostering i haug; mange av oss høster frø og tørker og merker og putter i kaffefiltre og papirposer; de siste avlingene skal høstes, og forsøksvis tas vare på for å gi høst- og vintergleder…..

Og så har mange av oss noen prydplanter som vi ønsker skal overleve vinteren, og som trenger litt hjelp. Hvordan gjør vi det? Jeg registrerer at mange har spørsmål: Skal fuchsia klippes ned eller ikke? Hvordan skal temperaturen være? Skal det være lys??



Det finnes et enkelt svar på de fleste av disse spørsmålene: Det bestemmer du!

Kortversjonen er:
Hvis du vil/har anledning til å oppbevare planten i dvale skal den klippes ned og oppbevares kjølig og mørkt. Et gammelt kjøleskap er helt ideelt! Da trengs det nesten ikke jord – planten skal jo ikke ta opp næring, den skal «sove».

Hvis du ikke kan «tilby» lav nok temperatur til at planten går i dvale, må du rett og slett sørge for litt mere stell og omsorg. Husk at det er en sammenheng mellom lys og temperatur og plantevekst (og -trivsel): Jo kjøligere planten står, jo mindre lys trenger den. Og omvendt: Jo høyere temperatur, desto mere lys (og vann).

Dette er noen av de plantene jeg gjerne vil ta vare på. Men klok av skade flytter jeg dem ikke rett inn: Jeg klipper ned og fjerner jord og spyler og setter i ny jord – så slipper jeg forhåpentlig at skadedyr blir med inn…….



Det betyr i klartekst at hvis det kjøligste stedet du kan tilby overvintringsplantene dine f.eks. er et soverom som holder ca. 15 grader, bør du kanskje ha tilleggslys (avhengig av hvor mye dagslys det er), og du må vanne innimellom.

Men hvis du har en frostfri utebod, hvor temperaturen går ned mot null, kan plantene utmerket godt klare seg uten lys.

Uansett må du følge med på plantene dine: Hvis de viser tegn til ny vekst må de ha lys, uansett hvor de står! Hvis ikke får du lange, strantne planter som bruker masse energi på å produsere vekst du ikke ønsker.

Ett alternativ, som mange glemmer, er å flytte plantene inn i vinduskarmen og behandle dem som vanlige stueplanter. Mange f.eks. pelargonier og fuchsiaer vil gi ny blomstring og mye glede gjennom vinteren!

Jeg har to regler for planter som skal flyttes inn, uansett hvordan jeg skal oppbevare dem:

1. Jeg skifter ut jorden de står i og spyler planten nøye!

Jeg tar plantene ut av utepottene, og fjerner all jord og spyler grundig med hageslangen. Så klipper jeg bort nesten alle grønne plantedeler, og tar planten inn. Så spyler jeg enda en gang: Grundig, i alle kriker og kroker og på undersiden av alle blad, for å forsikre meg om at det ikke følger med skadedyr.

2. Jeg planter røttene i såjord fra «kjøpesekk»

«Mager» jord uten særlig mye gjødsel. Da får planten mer enn nok næring til å overleve, men ikke så mye at den stimuleres til ny vekst og blomstring.

Jeg lærte masse nytt og nyttig da jeg tok gartnerutdannelse i godt voksen alder. Men noe av det aller nyttigste sto ikke i lærebøker, eller hørte ikke til i pensum. Blant annet dette: Min klasseforstander, Per Spangen på VEA, sa: «Husk at du er sjefen over planta!»

Det er SÅ riktig, og så viktig å huske på: Det er ikke så mange «regler» som gjelder – du må gjøre ting sånn som det passer for deg: Du er nemlig sjefen over planta! 🙂

Det gjelder også for overvintring! 

Mykji lys og mykji varme……

Bare en ørlite «reminder» til alle som lengter etter vår og sommer og ny dyrkingsesong, og som allerede har begynt å så frø inne: Det er en sammenheng mellom lys og varme!

De aller fleste frø trenger varme for å spire – og det er lett å få til: Vi drysser ut frø i potter og såbrett og pluggbrett og doruller og yoghurtbegre, og setter det varmt: I en vinduskarm over en varmovn, under sofaen, oppå peisen, på badet med varmekablene på – og fryder oss og føler oss som riktig vellykkede gartnere når såjorden etter bare noen dager er dekket med ørsmå, lysegrønne spirer.

DSCN0159

Den gode gartnerfølelsen får fort en knekk når de ørsmå spirene etter få dager er blitt lange, myke, blekgrønne stengler med to slaskete småblader øverst. Plutselig sitter vi der med et helt (eller flere) såbrett med spirer som bare blir lengre og mer «strantne»for hver dag -og hva gjør vi da?

Vi plasserer dem kjølig. Vi ønsker å begrense det som på «gartnersk» heter strekningsveksten og fremme rotvekst. Stikk i strid med det vi egentlig ønsker (grønn overflod), bør vi altså satse på at de grønne plantedelene – stengler og blader – utvikler seg så lite som mulig de første ukene etter spiring. Da trenger vi en kombinasjon av lav temperatur og mye lys. Masse lys! Og (nesten) så lav temperatur vi kan greie å få til inne.

Når jeg holder foredrag om dette, pleier alltid noen å protestere: «Jammen, i gartnerier er det alltid varmt!» Ja, det er det (som regel). Men det er også mye mer lys enn vi hobbydyrkere noen gang kan greie å gi plantene våre, uansett hvor mye «proff» plantebelysning vi investerer i.

På samme måte som det er stor forskjell på dyrking i kjøkkenhage og profesjonell grønnsaksdyrking, er det et hav av forskjell på planteoppal i et gartneri og på hobbybasis. I et gartneri skaper man så ideelle forhold som mulig for en plantekultur som skal være leveringsklar på et gitt tidspunkt. (Hvis du satser på dyrking av julestjerner, har du et problem hvis plantene først er ferdige i januar….) Man beregner kulturlengden ut fra lysmengde, ideell temperatur, optimal næringstilgang osv. osv. For oss hobbydyrkere spiller det mindre rolle om paprikaen er moden i juli eller september, så lenge planten er frisk og sunn og bærer frukt. Og vi har ingen muligheter til å gi plantene noe i nærheten av «optimale forhold»: Ikke får de nok lys, temperaturen er langt fra ideell – og ikke bruker vi spesiallagede næringsløsninger.

Da må vi jenke til forholdene så godt vi kan. Og da kan det være ganske avgjørende at temperaturen holdes mye lavere enn det vi tror er riktig. Selv er jeg så heldig at jeg har et eget planterom, med rikelig plantebelysning. Allikevel får jeg best resultater om jeg holder temperaturen så lav som 13-15 grader i flere uker etterat småplantene har spirt. Det gir langsom strekningsvekst, god rotvekst, og robuste planter som skyter i været i helt normalt tempo når våren gjør sitt inntog og temperaturen stiger på naturlig vis.

IMG_3236

 

 

Når plantene får spisevegring

De tidlige tomatplantene mine har fått en tøff start: For mye vann, for mye lys, og for lav temperatur…..

Det gir et godt utgangspunkt for å reflektere litt rundt temaet «plantenæring».  Vi har lett for å tenke at hvis vi bare tilfører riktig mengde gjødsel får vi flotte planter. Og hvis noe går galt tenker vi ofte at vi har gjødslet for lite – eller på feil tidspunkt.

Det er viktig å huske på at tilgang til næringstoffer er noe annet enn opptak av næringstoffer. Det er fullt mulig for en plante å «sulte ihjel» selvom jorden den er plantet i er full av næring. Vi kan sammenligne med personer med spiseforstyrrelser: Det er jo ikke tilgangen på mat som er problemet…. En av hovedinnvendingene mot kunstgjødsel er nettopp dette: Kunstgjødsel er næring som gis i en form som planten ta opp. Det gir i verste fall bulemiske planter – og i beste fall «bare» dårlig jord…….

I plantedyrking kommer vi stadig tilbake til de tre faktorene vann, lys og temperatur. Det er disse faktorene som avgjør plantens næringsopptak og dermed livskraft. En fjerde faktor er surhetsgraden i jorden. Plantejorden kan være stappfull av næringstoffer, men hvis pH’en er for høy eller for lav vil plantene allikevel ikke kunne nyttigjøre seg den næringen som finnes.

I potten til venstre har to frø (av fire) av sorten ‘Gardener’s Delight’ spirt opp. Til tross for elendige forhold er småplantene forholdsvis robuste og viser ikke tegn til næringsmangel. I potten til høyre har tre frø (av fire) av sorten ‘Outdoor Girl’ spirt. De har vokst raskere enn ‘Gardener’s Delight’, men bærer samtidig tydlig preg av næringsmangel: Bladflaten har store felt med ujevn grønnfarge. For mye vann og lys og for lav temperatur har gjort det vanskelig for plantene å ta opp næringstoffer fra jorden. Vi kan godt si at dårlige forhold gir planter med spisevegring!

Akkurat disse tomatplantene har hatt nøyaktig like forhold. Jeg sådde dem i litt for tørr jord, og derfor vannet jeg pottene rikelig – og tenkte at de kunne stå og trekke vann en stund og så skulle jeg flytte dem. Samtidig sviktet tidsbryteren til lysrørene i planterommet. I tillegg ble det (midlertidig) mildt ute, så jeg slo av varmen. Så gikk jeg til sengs med leddbetennelser og influensa…….Plantene har altså stått i vann, med lys hele døgnet og i lav temperatur i mange døgn.

Da er det interessant å legge merke til at den mest «robuste» sorten, ‘Outdoor Girl’, er den som åpenbart lider av næringsmangel (gule flekker på bladene). Mens drivhus-sorten ‘Gardener’s Delight’ tilsynelatende har taklet de dårlige forholdene riktig bra. 

Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon om tomatdyrking ut fra mine mishandlede og forsømte småplanter. Men det er mulig å trekke noen konklusjoner om planters næringsopptak: Det finnes ingen fasit eller «quick fix». Vi må observere og følge med og bruke sunt vett!

Heldigvis oppdaget jeg alle tabbene i tide: Plantet om til tørrere jord, satte pottene varmere, og sørger for at de har minst 8 timers mørke i døgnet. Etter ett døgn var alle småplantene struttende og grønne igjen.

Jeg har sagt det før: Det handler ikke om å ha «grønne fingre». Det handler om å utvikle «grønne øyne».