Fortsatt litt løk igjen :-)

Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte salget av blomsterløk i dag. Men siden det bare er varslet regn og skikkelig møkkavær de neste dagene, tenkte jeg å «holde åpent» i noen dager til: Utvalget er litt redusert, men det er fortsatt mulig å gjøre noen kjempegode, spennende kjøp som gir blomstring hele våren! Send meg en SMS på 97625116, så finner vi et tidspunkt som passer!  Sorts- og prisliste finner du her: Høstløk 2019

En tulipan jeg har igjen overraskende (!) mye av er ‘Gander’s Rhapsody’: Den er både spesiell og fantastisk vakker – og veldig anvendelig: Det er ikke så mange tulipaner i denne varme, rosa-røde fargen.

IMG_2173-kopi

I en annen fargeskala: En samplanting mellom tulipanene ‘Elegant Lady’ og ‘Purple Dream’.  Berre lækkert! 🙂

tulipelegantladypurpledream

Litt mer beskjeden, men overjordisk vakker er tulipanen ‘Ollioules’.  Den har jeg også en god del igjen av.

tulipollioules

Neste uke ser det ut til å bli noen dager med oppholdsvær her på Østlandet: Perfekt for den siste løkplantingen! Velkommen til en hyggelig løk-prat, sånn helt på tampen av hagesesongen!

 

Snart er det vår!

Selvfølgelig skal vi leve i nuet – men innimellom må vi jo planlegge litt…… Og akkurat nå kan vi planlegge vårblomstringen i hager og krukker, ved å fråtse i høstløk. Det handler ikke bare om tulipaner: Planteløk kan gi kontinuerlig blomstring fra februar  til juli! Stor hageglede på en enkel måte! 😀

I år har jeg importert et lite parti løk fra grossist i Nederland. Det gir priser som i snitt ligger under 50% av prisen i hagesentre og nettbutikker. Jeg har ikke kapasitet til å pakke og sende, så løkene må hentes hos meg på Lørenskog.

Jeg inviterer til løkhandel og hageprat i Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog torsdag 5. og fredag 6. oktober kl 17-19 og lørdag 7. oktober kl. 13-17. Listen over løk og priser finner du her: Høstløk 2017 .  Hvis du ønsker å reservere løk kan du sende meg en e-post på nina@online.no eller skrive i kommentarfeltet her på bloggen. Velkommen til en hyggelig løk-prat!

 

Løk: Mangfold og hageglede!

Jeg er forelsket i løkplanter! Krokus, narcisser, tulipaner, iris, scilla, fritillaria, anemoner, prærieliljer, hundetann…… Og mange, mange fler. De er vakre og lettvinte, de gir masse glede – og med bare litt stell kommer de fleste igjen år etter år. Med en liten innsats nå i høst, sikrer jeg fargeprakt og overflod i hagen fra februar til ut juni neste år. I juni overtar stauder og roser. Løkplanter er min måte å få til en blomstrende hage: De utgjør faktisk over halvparten av blomstrings-sesongen!

Jeg tror ikke alle er klar over hvilken enorm variasjon som finnes av løkplanter. Visste du for eksempel at det finnes over 40 sorter perleblomst (muscari)? De finnes i hvitt, gult, lyseblått, mørkeblått, lys lilla, mørk lilla, rosa – og mange tofargete. Av tulipaner finnes det nok mange tusen sorter…… Scilla, den lille, blå som blomstret og spredte seg villig under mormors syrin, finnes i mer enn 90 sorter: Ikke bare blå, men hvit og rosa og lyseblå og lilla.

Se på denne vidunderlige tulipanen: ‘Fringed Elegance». Den blomstrer sent i sesongen – her hos meg er den flottest i juni. Stilken er sterk, og høyden nærmer seg 50 cm med god gjødsling. Gulfargen kommer liksom innenfra og utover, og «frynsene» på kronbladene ser ut som om de «siler» gulfargen ut. Et kunstverk!

fringed elgance.JPG

En av sensommerens store gleder er å bla i løk-kataloger. Jeg er så heldig at jeg kan importere løk direkte fra Nederland, og velge mellom arter og sorter som ellers ikke er så lett å få tak i. Ganske snart håper jeg å få på plass en nett-løsning, hvor jeg kan legge ut løk for salg til en pris som ligger langt under vanlig markedspris – og med et utvalg vi i Norge ellers ikke har tilgang til.

Jeg starter i det små, og utvider utvalget etterhvert. En av de løkene jeg definitivt vil tilby er den sorte papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Hos norske postordrefirmaer koster den ca. 13 kroner pr. stk. Jeg håper å kunne tilby den til under 5 kroner pr. løk.

Papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Den blomstrer veldig sent: Siste halvdel av juni her hos meg på Lørenskog. Høyden er 45-50 cm. Den er nydelig i seg selv, og vidunderlig plantet inntil f.eks. Løytnantshjerte (Dicentra Spectabilis) som kontrast. Den passer også godt sammen med forskjellige Allium og tidligblomstrende roser.

blackparrot.JPG

 

Ønskeliste for neste vår?

Omsider kom våren hit til Østlandet også. Nå eksploderer hagene våre – og vi skal absolutt bare nyte og «være i nuet»!

Men dette er også en god tid for litt langtidsplanlegging – særlig for oss som er glad i løkplanter!

En liten runde i hagen nå, med fotoapparat/mobil, blokk og blyant kan legge grunnlaget for en enda mer fantastisk vår i 2018!

Ett eksempel: Dette bildet er fra et område i hagen min, tatt 18. mai. Som dere ser: Ikke særlig interessant. Noen gule narcisser er det eneste som blomstrer. I mars og  april blomstret krokus og tidlige tulipaner, og senere kommer peoner og roser og riddersporer og lammører og hosta, og bedet fylles helt. Men på denne tiden trengs det tydeligvisl en liten «boost».


Det kan være vanskelig å «tro på» de blomstringstidene som står på løkpakkene. Narcissene på bildet skulle blomstret i april, ikke i slutten av mai…… Da kan det være lurt å bruke øynene, og se hva som ellers blomstrer – i egen hage, eller i nabolaget.

Her hos meg blomstrer f.eks. Darwin-tulipanen ‘American Dream’ akkurat nå.


….og narcissen ‘Palmares’



…..og narcissen ‘Flower Record’.

Kanskje kunne noen av disse passe?

Eller kanskje jeg bare noterer: «Slutten av mai: Bare gule narcisser. Trenger litt farger her!»

Så har jeg en pekepinn på hva jeg skal se etter i løkkatalogene til høsten. Samtidig som jeg nyter øyeblikket!

Overlever vårblomstene??

Svaret er ganske enkelt: Ja, antakelig!

Her på Østlandet er det nok mange som stiller spørsmålet nå, etter et ganske voldsomt snøfall de siste dagene, hvor alle de nye, grønne spirene ble helt dekket av snø – som ble liggende i over ett døgn.

Da er det viktig å tenke på at vårblomster som er herdige i vårt klima er noen skikkelig tøffinger. De fleste overlever både snø, haglbyger og noen kuldegrader. Men det er selvfølgelig litt forskjell på «tøffheten» hos de ulike plantene. Jeg har en egen liten bok hvor jeg fører inn observasjoner over hvordan de ulike plantene greier seg gjennom året. Løkplanter har et eget «kapittel». Veldig greit å slå opp i når jeg skal bestille nye løk til høsten. Det kan jo komme flere snøfall både i april og mai……. Og så er det viktig at ikke våryr hageglede får utløp i overdreven raking og rydding i mars/april: Alt rusk og løv og gamle planterester som får bli liggende i bedene, øker de tidlige spirenes evne til å overleve.

Fra venstre: Botanisk iris ‘Katharine Hodgin’, Julerose (Helleborus) med tulipan ‘Corona’, og storblomstret krokus ‘Pickwick’

 

Her hos meg har den botaniske irisen ‘Katharine Hodgin’ (til venstre) ramlet litt sammen etter snøfallet og kulda. Den er rett og slett blitt litt pjuskete! Jeg har vannet godt med temperert vann, for å tine opp røttene skikkelig, og dyttet litt rusk og løv rundt plantene for å «lune litt». Så får vi se. Men generelt overlever jo ofte løkplanter selvom de overjordiske delene får hard medfart. Det er viktig at de får stå og visne helt ned, uansett.

De tidlige tulipanene overlever det meste. Faktisk ser det ut til at de riktig trives med litt snø og kulde: De retter seg opp og riktig strutter der de står!  Og julerosene (Helleborus) er det ingen fare med – de tåler alt (unntatt altfor mye vann over lang tid).  Krokusene har reagert litt forskjellig på været: Noen storblomstrende har lagt seg ned og ser ikke helt glade ut, mens andre – som ‘Pickwick’ på bildet er helt uaffisert, akkurat som de botaniske krokusene og snøklokkene.

Stemorsblomstene har også reagert litt forskjellig, ettersom hvor de er plassert. Mange ligger langstrake utover. De kommer igjen. Knip av blomstene og stilken over nederste bladpar og vann godt, så tar det ikke så lang tid før de blomstrer igjen. Det er alltid smart å potte fioler og stemorsblomster over i større potter, hvis man kjøper dem i «six-packs»: Røttene får bedre beskyttelse i større potter.

Chinodoxa ‘sardensis’

IMG_1875

En annen løkplante som tåler stort sett alt, både av kulde og snø og tørke, er Chinodoxa. Jeg kaller den for snøstjerne, men jeg tror det riktige navnet er «Snøpryd». Den finnes i blått, rosa, lilla og hvitt, og kan godt plantes både i hekk og plen. Anbefales!

Tulipanblomstring neste år?

Nå er vel mesteparten av løkblomstene våre på hell. Da er tiden inne for å sikre blomstring til neste år. Det gjør vi først og fremst ved å gi løkene noen skikkelige doser med opplagsnæring! 

Neida, dette er ikke et av mine tulipanbed, dessverre. Bildet er tatt i botanisk hage i Beijing. Jeg synes det illustrerer poenget godt: Selvfølgelig er en så overdådig blomster- og fargeprakt næringskrevende!  

Det finnes mange teorier og påstander om hvordan man best sikrer gjenblomstring. Noen sverger til å grave opp løkene, oppbevare dem «riktig» (mørkt, kjølig og passe fuktig) frem til høsten, og så plante dem ut igjen. Jeg har aldri lykkes særlig godt med det – og skjønner heller ikke riktig vitsen. Dessuten medfører det masse arbeid!
«Alle» vet at løkplanter aller helst skal få stå og visne helt ned. Da «går næringen tilbake til løken», sies det. Hmmm…. Jeg har ærlig talt litt vondt for å se hvilke kjemiske og/eller botaniske prosesser dette skulle innebære. Sikkert er det at blader som får visne ned i bedet gir næring tilbake til jorden – og det kommer selvfølgelig løkene til gode. Men det ser jo ikke alltid like vakkert ut med prydbed halvfulle av visne blader – og vi greier ikke alltid å planlegge bedene så godt at andre stauder vokser opp og dekker til. Hva gjør vi da?
Min erfaring er at det er viktig å la løkplanten få fullføre «livssyklusen». Det innebærer å la planten få stå i fred til veksten er avsluttet. Jeg pleier å klippe bort blomstene når de er visne. Da bruker ikke planten energi på å sette frø. Når blomsten er borte og bladene begynner å gulne eller viser andre tegn til at veksten er slutt, ser jeg ingen grunn til ikke å klippe dem bort. Når det er gjort, må løkene få så mye næring som mulig for å sikre gjenblomstring.
Jeg har god erfaring med en kombinasjon av benmel og kugjødselkompost. I rikelige mengder, og gjerne i flere omganger. En runde nå, en ny dose i august, og så enda en omgang i september. Mengder? Benmel omtrent som når unger strør sukker på risgrøten når foreldrene ikke ser på. Kugjødselkompost i så store mengder som vi har råd og tilgang til. 😄
De fleste løkplantene i dette bedet ble plantet høsten 2005. Jeg klipper av bladene når veksten har stoppet opp, og gir store mengder næring.  

Dette «regimet» gir god gjenblomstring for mange sorter i mange år. Noen av mine tulipanløk har stått på samme sted i 12 år. Men det er også viktig å vite at ikke alle sorter er like villige eller hardføre. Papegøyetulipaner, f.eks., har jeg aldri greid å få til i mer enn tre år på rad. Og det er jo også sånn at noen sorter vil tåle en regnfull høst eller tidlig barfrost dårligere enn andre.

Men med generøs næringstilførsel har vi i alle fall lagt forholdene til rette for en ny vår for de aller fleste løkplantene våre.

Løkblomstring neste år?

Bare et par tips før det er for sent: Det er nemlig nå vi legger grunnlaget for at løkplantene våre skal blomstre igjen til neste år.

1. bud: Klipp av blomstene før planten setter frø.  Planten bruker mye energi på frødannelse og når vi bokstavlig talt avskjærer muligheten for å lage frø, går denne energien tilbake til løken og danner godt grunnlag for blomstring neste år.

2. bud: Benmel. Fås kjøpt i de fleste plantesentra. Vidundergjødning for alle løkplanter. Min «gjødselplan» ser sånn ut: Strø litt i løkbedene nå på tampen av blomstringen, og enda litt når bladene har visnet ned. Litt mer til høsten – og ganske mye til våren. 🙂

3. bud: La bladene stå og visne. Nei, det ser ikke så pent ut, men er på en måte prisen vi betaler for å øke muligheten for gjenblomstring neste år. Det går jo an å plante sommerblomster eller stauder rundt og foran……

Når tulipanene ser sånn ut er det på tide å klippe av blomstene. 
Da øker vi sjansen for god blomstring neste år.

 

Spennende uforutsigbarhet!

I fjor startet våren i februar – i år kom den rundt 17. mai….. Da var det så tørt at da varmen kom, var det bare de aller tøffeste plantene hadde energi nok til å spire opp. Siden har det høljet ned – og dermed har hagen eksplodert, i løpet av bare noen få dager.
Jammen er det store variasjoner! Og tilsvarende vanskelig å planlegge, eller mene noe fornuftig om når man bør starte hageforberedelsene. Men hvis vi legger bort ambisjoner om å «ha kontroll» eller å kunne planlegge, er jo disse variasjonene ganske fasinerende, da!

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg er «hobbydyrker», og ikke er nødt til å leve av grønnsaksdyrkingen min. Som hagebruker kan jeg tillate meg å så grønnkål nå, og håpe på at den rekker å bli moden. Og jeg kan plante ut småplanter av mais, og være såre fornøyd med å høste en håndfull kolber i september.

All respekt til de profesjonelle grønnsaksdyrkerne, som må forsøke å få avlinger «i tide» under så skiftende vær- og temperaturforhold som vi opplever nå!

Tulipaner varer i mange år!

Her på Hageflekken er det alltid spennende å se hvilke løkblomster som kommer opp. Jeg har mange av dem – det er liksom ingenting som slår de aller første blomstene i hagen…….  For noen år siden sto det å lese i Norsk Hagetidende at det var nærmest bortkastet å sette tulipaner, fordi de sjelden kom i blomst mer enn ett år. Snakk om tøys! Jeg har tulipanløk i hagen som har blomstret hvert eneste år i 10 år!

Dette er et løkbed jeg er veldig glad i: Tulipanene og narcissene blomstrer på samme tid, og «trompeten» i narcissen har nøyaktig samme farge som tulipanen. 

I går plukket/høstet/luket jeg årets første bøtte med løvetann.  Disse unge plantene legges på «tørka», og gir nydelig, helsebringende te gjennom neste vinter. Som revmatiker er jeg nesten avhengig av løvetann: Den virker rensende og vanndrivende, og inneholder samtidig viktige mineraler (spesielt kalium): En skikkelig leddverk-kriger!

Årets første bøtte med løvetann: Her står plantene i vann over natten for å rense bort jord og skitt. I morgen lempes de over i tørkemaskinen bak bøtten – og så har jeg helsebringende te til vinteren!


Løvetann er jo en fantastisk plante: Knoppene må absolutt tas i bruk! Den enkleste måten er rett og slett å frese dem lett i godt smør på middels sterk varme – nydelig tilbehør til f.eks. speilegg, omelett og eggerøre!  Eller de kan sursyltes: Legges ned på glass med eddik og salt og sukker. Da kan de tas i bruk til vinteren som sursøtt tilbehør til både kjøtt og fisk.

De aller mest velsmakende løvetannknoppene sitter midt i planten, langt ned. 


For to år siden fikk jeg oppfylt en drøm: En utebod rett ved det lille drivhuset mitt, med et tak som strekker seg over området mellom boden og drivhuset. En deilig ute-arbeidsplass under tak. Der har jeg «innredet» med hyller og arbeidsbord og knagger og kroker og tønner og bøtter til alskens formål. I går foretok jeg enda en oppgradering: Jeg skrudde opp en infrarød varmovn, kjøpt på Jula for et par hundrelapper. Og den funker! Nå kan jeg så og plante og potte om, uavhengig av både vær og temperatur ute. Så da kan vær og temperatur være så uforutsigbare som  de bare vil: Jeg er så priviligert at jeg kan fortsette å pusle med mitt……… 🙂

Infrarød varmovn som funker! Kanskje jeg skulle montere en hengekøye her på ute-arbeidsplassen? Fristende……. 


En ny fase

Jeg blir aldri lei av å minne både meg selv (og alle som gidder å høre på) om at planter (og hager) er i stadig forandring. En hage er en prosess. Akkurat nå er min hage på vei inn i en ny fase: Fra overdådig løkblomstring til noe roligere, mer avdempet. Det kjennes godt og riktig.

De eneste løkblomstene som fortsatt står i full blomst, er forskjellige sorter Allium




Nå står peoner og stilkroser i knopp, og noen buskroser blomstrer. Et par storkenebb og valmuesøstre – og selvfølgelig akeleiene – utfolder seg stadig mer, og tidligblomstrende klematis begynner å vise seg. 


Veksthuset er i en litt annen fase enn hagen: Der begynner det å bli altfor fullt. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med å potte om og sette ut – det har dessuten vært for kjølig om natten til at jeg har tatt sjansen på å ha tomater ute.

For tre uker siden tok jeg dette bildet i veksthuset. Dette ser da ganske ordentlig og skikkelig ut?  
Men det var da…….:-)


Nå er det nesten ikke fremkommelig: Agurkplantene til høyre på bildet når opp til taket, og alt som står på hyller er tvunget til å vokse utover istedenfor oppover……  (Nei, jeg har ikke tatt bilde av villnisset!)

Men jeg potter om noen planter hver dag. Bærer ut og inn igjen. Setter noen ute på varme steder med bobleplast rundt eller fiberduk over om natten. Støtter og binder opp, kniper og steller, sprøyter og gjødsler med ugressvann – og prater med og synger for….. 🙂  Forleden oppdaget jeg noen udyr på en av chilli-plantene – gjett om den ble båret raskt ut og vekk! De andre ble sprøytet med en blanding av reinfann, skvallerkål og grønnsåpe, og – bank i bordet – det ser ut til å ha gått bra.

Nå har jeg rett og slett tatt meg fri fra hagen i et par døgn, og reist til fjells. Her er jeg mukk alene med to hunder (og noen trillioner knott) som selskap og skal gå turer, få skrevet og jobbet litt, puste inn masse frisk fjelluft og rett og slett ha en ørliten pause. 
Det fungerer som en nyttig påminnelse om at haging er noe jeg driver med fordi jeg synes det er gøy – ikke fordi jeg må. 








Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor.  Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter – og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid «behersket meg» når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen – og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer…..

I år har jeg det «roligere» når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden – og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket – flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt «rundt forbi» på hele området – men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er  på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer – og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år – og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili – og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som «avskrekker» mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende – men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene «krefter» på rotutvikling – og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking – så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd.  Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller «fiskepepper»: En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig – og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging – og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig – både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober…….. Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater…….  den som bare hadde et større veksthus…..! Et «prosjekt» som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost…….

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes – og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen – skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

…og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!