«Sår du frø i november???»

Den som stilte dette spørsmålet trodde visst jeg var gått helt fra forstanden der jeg drev og bar ut såbrett og potter og plasserte dem i nysnøen utenfor drivhuset 🙂

Joda, jeg sår frø i november! Og i desember og i januar og…….. når jeg tenker etter, sår jeg frø nesten hele året!

Hvis vi sår lavendel nå, kan vi ha småplanter i blomst allerede i juni neste år – hvis vi er riktig heldige……

IMG_0657

Tidligere «overvintret» jeg frøposer i kjøleskapet, og begynte aldri å så før tidligst i slutten av januar. Nå har jeg stor glede av å fylle brett og potter med jord og frø og sette dem ut til overvintring: Det gir tidlig spiring og flotte planter!

En tilleggsglede er at jeg får brukt opp det meste jeg har liggende av frø, og med god samvittighet kan gå litt berserk igjen når frøkatalogene dukker opp om en måned eller to………

Selvfølgelig kan vi ikke så alle typer planter nå: Sommerblomster og ettårige grønnsaksvekster (som er de fleste) vil ikke spire til våren hvis frøene blir utsatt for frost. Men alt annet: Trær, busker og ikke minst stauder, kommer til å spire flott til våren hvis frøene kommer i jorden nå!

En sak er alle pengene jeg sparer: I år plantet jeg nok ut bortimot 50 lavendelplanter blant rosene. Hva ville det kostet i et hagesenter, tro? I tillegg kommer den store tilfredstillelsen av å dyrke frem sine egne planter. Og når det kan gjøres så enkelt som dette: Putte noen frø i en potte nå, sette den ut – og se hva som spirer frem til våren, ja, da er det jo ingen grunn til å la være!

Helt vanlige plastpotter klare til overvintring ute. Halve potten er fyllt opp med småstein og lecakuler for drenering. Jorden er enten vanlig hagejord, kompost eller såjord.

Frøene dekkes med et lag jord eller vermiculite (fås i hagesentre)

002

To ting er jeg nøye med i «vinterpottene» mine: God drenering og god merking! God drenering er ekstra viktig når pottene blir stående ute: Jorden synker lett sammen og blir kompakt, og hvis vi får en våt vinter og vår kan frøene lett rett og slett drukne. Jeg fyller såpottene halvveis opp med lecakuler og småstein/singel – ofte halvparten av hver. Stein er fint å bruke, for det gjør pottene mer stabile: De velter ikke, og blåser ikke så lett bort.

Skikkelig merking er viktig: Vi husker aldri hva vi har sådd hvor om noen måneder! Trepinner med skrift i vannfast tusj duger ikke, etter min erfaring. Jeg har kjøpt meg en liten lamineringsmaskin (200 kroner hos Claes Ohlsson), og putter simpelthen frøposene inn i en plastlomme som kjøres gjennom lamineringsmaskinen. Da har jeg alle opplysningene jeg trenger om plantene  – og plastlommene er gode som nye etter en vinter ute. Vannfast tusj på flate steiner fungerer også bra.

Noen frø i potter nå gir overflod og planteglede til våren!

Bergenia, gul valmuesøster, lammeøre, hosta, løytnantshjerte og akeleier er bare noen få eksempler på planter jeg har i hagen som ble sådd som høsten, spirte neste vår, og ble plantet rett ut i bedet. 

bergenia 23062010768 lammeøre 02072010813 løytnantshjerte1 akeleie

Fortsatt mange hagegleder!

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen – det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten – og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg……

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter……… Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende – og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra – og heller «brygget» over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås – enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren.  Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted – gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden. 

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr – det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene – og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at «jobben var gjordt»: Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter – har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen….. huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt «følge» til julens pinnekjøtt – og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til  laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på «Juleverkstedet» vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute – eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute. 
Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur – og da hjelper det altså ikke å gjødsle!  Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk – men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå – og jobben er gjordt. 

Sukkerertene vokser stadig iherdig – det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre «klatrestativer» på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang! 

Jeg er litt forelsket i hjertetreet – Cercidiphyllum japonicum.  Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/
Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert! 
Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.
Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?
Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker,  så det blir som regel noen til overs til komposten.
Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs – legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives – men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk……..

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag – og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp – og tørker.  Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i «restavlingen» hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et «shot» med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To «biter» er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud – en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp – men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster – og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at «livet lever» selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale. 

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg «soløye», men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!
Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter – og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris – Solidago – er en typisk mormor-plante, eller «cottage garden plant», hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr – særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te – anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten «nikke» i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom – ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge – og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude? 

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i «hamsen». Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet – og putte noen i potter.  Lammeøre er en flott «utfyllingsplante» i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles «Balkanmalva» på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye……. De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie – lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som «skjerming» f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat – og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen………

"No juksar me littegranne"…..

….sa hele Norges «matmor», Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet. Jeg måtte tenke på det da jeg tok opp en av de siste posene med tørket lavendel fra kjelleren i dag. Selvom den er pakket og oppbevart etter alle kunstens regler er det åpenbart at duften er mye svakere nå enn den var i september. Det er her jukset kommer inn: Jeg tilsetter rett og slett noen dråper lavendelolje – og vips, har jeg en lavendelpose som dufter akkurat slik den skal!

Tørket lavendel bruker jeg både til hudvann og hudolje. Den er flott mot vintertørr og «trett» hud! Når jeg lager hudolje lar jeg den tørkede lavendelen trekke i en nøytral olje – som oftest Jojoba-eller mandelolje – og da tilsetter jeg gjerne noen dråper lavendelolje for å få den riktige, luksuriøse duften. Er helt sikker på at bare duften gjør meg penere! 🙂

Jeg jukser litt med rosenvannet mitt også: Om høsten sanker jeg rosenblader som jeg lar trekke lenge i varmt vann. Dette vannet heller jeg over i isbitposer. Det blir nydelig hudvann! Jeg klipper av en eller to isbiter av gangen – det holder til etpar-tre dagers hudrens. Når jeg tilsetter etpar-tre dråper rosenolje i dette vannet er det ingen spa i verden som kan konkurrere med mitt eget bad!

Her er isbiter av rosenvann, lavendel og deilige, eteriske oljer. Litt luksus i hverdagen!
 

Oljer av alle slag kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi, http://www.myrra.no. Et fantastisk nettsted, med utrolig bra service, flott utvalg og gode priser. Det hender rett som det er at jeg bestiller på nettet om ettermiddagen og har godsakene i posten dagen etter!  Der er jeg helt trygg på at oljene har høy kvalitet og er riktig behandlet. Anbefales på det aller varmeste!

Vinterherdige sommerblomster – eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre – og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er «ettårige planter» planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil «sommerblomster» og «ettårige planter» være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan «sås direkte»: Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint – men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm – og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige – i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten – men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og…. osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 
Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:
Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 
Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 
Men vi kan jo både prøve og drømme…..

Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling – men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak…… Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange «oppskrifter» på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys….. Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne – kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt «endelige» bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi «parfymehagen» utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter – som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima – for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin
 

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor – og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy – veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme…….

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!