Stappfullt inne – iskaldt ute……

Nå er det rett og slett stappfullt av småplanter og spirer og nysådde potter inne – og helt overfylt i drivhuset. Og ute hagler det, og værmeldingen spår nattefrost. Hva gjør man da?

Jeg har gjort om en kjellerbod til planterom. I skrivende stund er nesten hver eneste kvadratcentimeter fylt av planter i ulike vekstfaser.

Det enkle svaret er: Vi behandler plantene litt ulikt. Vi «følger oppskriften» for noen – og så holder vi noen litt tilbake, ved å vente med ompotting/omplanting, gi mindre næring, litt lavere temperatur og mindre lys.

Jeg blir aldri lei av å understreke: Hagebruk er IKKE «Landbruk Light»! Men fortsatt produseres det frø og småplanter og det skrives om grønnsaksdyrking og kjøkkenhage som om målet er å få flest mulig planter til å modnes på samme tid – akkurat som i produksjonslandbruket! I hagene våre ønsker vi jo nesten det stikk motstte: Jeg vil gjerne høste litt om litt, over lang tid!

Et eksempel: Her er mitt plantebrett med maisplanter i år. Alle frøene har spirt, og jeg har 40 småplanter. Regner med at det vil gi meg minst 200 maiskolber – helt i overkant av hva vi kan spise og fryse ned 😀 Mais trenger en lang vekstsesong, akkurat som kålplanter og f.eks. sellerirot. Så egentlig burde plantene ut nå, men det tør jeg ikke så lenge det fortsatt er fare for nattefrost.

Min løsning er å plante ut ca 1/3 av småplantene på voksestedet nå – i år blir det ca 12 maisplanter. På et varmt og lunt sted, og med god beskyttelse: Jeg legger over både fleeceteppe og fiberduk når meterologene varsler frost. Så potter jeg ca 1/3 om i romslige potter med rikelig gjødsel, og plasserer pottene utendørs der jeg har plass: På terrassen eller en platting eller langs oppkjørselen eller utenfor drivhuset: Så lunt som mulig og obs obs: Med fiberduk eller annen beskyttelse over både dag og natt. Disse planter jeg antakelig ut på voksestedet om 2-3 uker. Den siste tredjedelen av planter lar jeg stå i små, trange potter på planterommet eller i drivhuset, gjødsler minimalt, og satser på å «sultefore» litt i et par uker til. Da planter jeg dem enten ut på det endelige voksestedet, eller over i større potter – helt avhengig av vær og temperatur.

Med litt flaks vil denne forskjellsbehandlingen gjøre at jeg kan høste mais i 3-5 uker, fremfor å måtte forholde meg til 40 høsteklare planter på samme tid.

For planter med kortere modningstid (salat, reddik, bladbete, stangselleri etc. etc.) er selvfølgelig løsningen på «plassproblemene» å så i flere omganger, med noen dagers eller ukers mellomrom. Men for planter som krever hele vår korte, norske vekstsesong for å bli modne, er «forskjellsbehandling» en god strategi 😀.

Fortsatt mange hagegleder!

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen – det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten – og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg……

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter……… Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende – og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra – og heller «brygget» over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås – enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren.  Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted – gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden. 

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr – det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene – og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at «jobben var gjordt»: Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter – har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen….. huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt «følge» til julens pinnekjøtt – og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til  laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på «Juleverkstedet» vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute – eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute. 
Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur – og da hjelper det altså ikke å gjødsle!  Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk – men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå – og jobben er gjordt. 

Sukkerertene vokser stadig iherdig – det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre «klatrestativer» på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang! 

Jeg er litt forelsket i hjertetreet – Cercidiphyllum japonicum.  Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/
Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert! 
Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.
Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?
Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker,  så det blir som regel noen til overs til komposten.
Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs – legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives – men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk……..

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag – og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp – og tørker.  Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i «restavlingen» hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et «shot» med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To «biter» er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud – en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp – men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster – og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at «livet lever» selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale. 

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg «soløye», men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!
Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter – og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris – Solidago – er en typisk mormor-plante, eller «cottage garden plant», hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr – særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te – anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten «nikke» i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom – ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge – og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude? 

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i «hamsen». Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet – og putte noen i potter.  Lammeøre er en flott «utfyllingsplante» i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles «Balkanmalva» på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye……. De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie – lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som «skjerming» f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat – og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen………

Nå bugner det i hagen!

Dette er en fantastisk tid i hagen. Uansett vær: Nå ser vi resultatene av alt vi har gjordt og sådd og stelt og gjødslet og klippet. Dessuten ser vi at det spirer og gror overalt, helt uavhengig av vår innsats. Tid for nytelse – og for undring og refleksjon……..

I dag sprang de første peonene ut! Et like stort under hvert år! De røde gjør seg godt sammen med lammeøre (Stachys byzantina): Både form, farge og tekstur gjør at plantene fremhever hverandre.

På den andre siden av de røde peonene har en blå lupin slått seg ned – helt uten samtykke eller planlegging. Den blir nok fjernet senere i sommer – men akkurat nå er fargespillet nydelig!

Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) 
(«Søstre! Akkurat som oss! utbrøt vårt barnebarn på 2 år 
da jeg fortalte henne og storesøster på 4  hva den gule blomsten het…)
Den er vakker, blomstrer lenge, selvsår seg – men moderat, fyller godt i bedet og vokser nesten overalt. Her blomstrer den østvendt og i halvskygge. 
Høsten 2009 plantet jeg ut fire frøsådde småplanter her. To år senere dekker den nesten to kvadratmeter.

De første jordbærene ble plukket og spist i dag! Det markerer innledningen til mange uker med en følelse av overflod: Å gå ut i hagen og plukke jordbær til frokost………….

‘Claire renessance’. I mine øyne en nær perfekt rose……
Her har jeg laget klatrestativer for sukkererter av bambustokker og pilkvister. De fungerer kjempegodt! Men stativene kan godt lages av andre materialer: Rette stokker og litt bøyelige kvister er alt som trengs for å lage både funksjonelle og dekorative klatrestativer til bønner, erter og andre klatrende nytteplanter. I forgrunnen av bildet står noen maisplanter.

Rosenkålen står fint, og squashen er nesten høstemoden. 
Jeg planter tagetes og ringblomster tett-i-tett rundt kålplantene – 
og har ikke sett en eneste kålflue hittil i år! 
Her er en rad med rosenkål – er de ikke flotte? 
I bakgrunnen er blant annet stangselleri og salat – og klatrestativene for sukkererter, som ble sådd i dag. 
De har kort vokse- og modningstid, og kan godt sås helt frem til midten av juli her i Østlandsområdet. 
I skyggen under lønnen ved lekestuen har jeg plantet hosta (bladliljer) med hvite bladkanter. 
De lyser vakkert opp i skyggen under treet! 
Og et sted inni buskene like bak lekestuen står det to feer og kysser hverandre……

Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig – kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt – men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn…..

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 

Men potetene står kjempefint – i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus…. ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete – den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott – den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den «Rhubarb Chard». Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) – et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) – og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk – veldig lekkert!

Stilkene på «Rhubarb Chard» er røde, gule, hvite og grønne – et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig – også fordi det gir mer lys og luft til bærene!
Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 
 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!