Ta kontroll over sneglene nå

De fleste av oss opplever heldigvis ingen snegleinvasjon i hagen. Men det er lurt å forebygge, for det er ingen tvil om at sneglene kan ødelegge mye hageglede hvis de får boltre seg som de vil. Og forebyggingen bør skje nå, før småsneglene spiser seg store, og ikke minst før de begynner å formere seg! Det skjer i august/september.

Fra media får vi lett inntrykk av at «Mordersneglen» er ustoppelig: Den har angivelig ingen naturlige fiender, er altetende og formerer seg ustoppelig. «Let frem snegle-eggene nå!» leste jeg i mars. Bare tøys: Brunskogsneglen legger ikke egg før i august/september. Eggene klekkes på senhøsten, og det er de små sneglene som overvintrer, ikke eggene. Både brunskogsneglen og andre snegler har flere naturlige fiender: Løpebiller, skolopendere, store fugler som trost og stær, frosk og padder – for å nevne noen. Så «mangfold i hagen» er smart, også for å holde sneglebestanden nede.

Det er skapt mange myter rundt brunskogsneglen. Ikke alle er sanne. (foto: Bioforsk)


Selv har jeg god erfaring med enkle sneglefeller. Jeg klipper noen åpninger i vanlige blomsterpotter av plast, setter dem opp-ned med en flat stein oppå for å holde dem på plass, og legger lokkemat inni. Lokkematen kan være alt mulig som snegler liker: En skål med øl, en halv potet, salatblader, noen eplebiter, en bløt tomat……. Sneglene samler seg til det som blir deres siste måltid, jeg plukker dem opp i en plastpose som jeg legger i fryseren i et døgn eller to – og bruker de døde sneglene som ny lokkemat.

Fellene setter jeg opp der jeg vet at sneglene liker seg godt: I nærheten av komposthauger og rundt kjøkkenhagen. På denne måten sanker jeg jevnt og trutt inn småsnegler om våren og forsommeren. Da rekker de ikke å bli store eller gjøre mye skade, og best av alt: De rekker ikke å formere seg!

I tillegg gir jeg noen prydbed og enkeltplanter litt ekstra beskyttelse ved å strø rikelig med skjellsand rundt f.eks. salatsengen, og bruke kakaoflis (som sneglene hater!) som bunndekke.

For dem som opplever en plutselig invasjon av snegler, er dette ikke nok. Da må man til med sneglegift. Men for oss som har et «overkommelig» snegleproblem fungerer kombinasjonen av feller og fysiske stengsler aldeles utmerket 🙂

Kakaoflis – anbefales!

Hva er «det brune?» spør ofte folk når de ser prydbedene mine.

 

«Det brune» er kakaoflis. Jeg har brukt det siden produktet kom på markedet, og er nesten avhengig…..
Men, som med det meste annet vi tar i bruk av produkter og metoder, har kakaoflis også både fordeler og ulemper. Jeg tenkte jeg ville oppsummere mine egne erfaringer.

Fordeler:
Kakaoflis er dekorativt og danner en fin, nøytral bakgrunn for prydplantene.
Kakaoflis er en effektiv jordforbedrer. Her hos meg, med stiv leirjord, gjør kakaoflis underverker med jorden – brukt over tid.
Kakaoflis er enkelt å håndtere – sekkene veier lite og flisen er lett å fordele i bedene.
Kakaoflis har gjødselvirkning, og plantene ser ut til å stortrives med den.
Kakaoflis virker ikke forsurende på jorden. For meg ser det ut til at kakaoflis virker lett alkalisk og dessuten pH-stabiliserende.
Kakaoflis reduserer fremvekst av ugress, og gjør dessuten lukingen lettere fordi jorden blir løsere og det blir enklere å få opp rotugress.
Kakaoflis regulerer fuktigheten i jorden: Når det regner mye trekker kakaoskallene til seg fuktighet, når det er tørt danner et tykt lag kakaoskall et lag som reduserer fordampingen fra jorden.

Ulemper:
Kakaoflis er dyrt!! Selv sparer jeg en del på å bestille hele paller direkte fra grossist, men det er fortsatt et dyrt produkt.
Kakaoflis kan være farlig for hunder. Hvis hunden din spiser av den kan den i verste fall dø. Min erfaring er at det bare er de aller første dagene etter at den er lagt, at hundene er interessert. Men det er forskjell på hunder, og det er greit å være klar over risikoen. Jeg har levd med opptil tre hunder og store mengder kakaoflis i hagen i mange år uten problemer.
Skjærene elsker å rote og bakse med kakaoflis – i små bed kan skallene ofte bli spredt og rotet utover når de store fuglene har boltret seg.

Behovet for kakaoflis blir selvfølgelig mindre etterhvert som plantene vokser og fyller bedene. Men til nye beplantninger og bed med mye åpen jord, eller i nyttehagen når jorden er stiv og hard, er produktet helt uovertruffent!