Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute – de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen – og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren – og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt – der får vi aldri nok til å fryse eller sylte…. de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt «moll-stemt»: Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren – hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk – og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til «høstakkefest» og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper…..

Nå bugner det i hagen!

Dette er en fantastisk tid i hagen. Uansett vær: Nå ser vi resultatene av alt vi har gjordt og sådd og stelt og gjødslet og klippet. Dessuten ser vi at det spirer og gror overalt, helt uavhengig av vår innsats. Tid for nytelse – og for undring og refleksjon……..

I dag sprang de første peonene ut! Et like stort under hvert år! De røde gjør seg godt sammen med lammeøre (Stachys byzantina): Både form, farge og tekstur gjør at plantene fremhever hverandre.

På den andre siden av de røde peonene har en blå lupin slått seg ned – helt uten samtykke eller planlegging. Den blir nok fjernet senere i sommer – men akkurat nå er fargespillet nydelig!

Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) 
(«Søstre! Akkurat som oss! utbrøt vårt barnebarn på 2 år 
da jeg fortalte henne og storesøster på 4  hva den gule blomsten het…)
Den er vakker, blomstrer lenge, selvsår seg – men moderat, fyller godt i bedet og vokser nesten overalt. Her blomstrer den østvendt og i halvskygge. 
Høsten 2009 plantet jeg ut fire frøsådde småplanter her. To år senere dekker den nesten to kvadratmeter.

De første jordbærene ble plukket og spist i dag! Det markerer innledningen til mange uker med en følelse av overflod: Å gå ut i hagen og plukke jordbær til frokost………….

‘Claire renessance’. I mine øyne en nær perfekt rose……
Her har jeg laget klatrestativer for sukkererter av bambustokker og pilkvister. De fungerer kjempegodt! Men stativene kan godt lages av andre materialer: Rette stokker og litt bøyelige kvister er alt som trengs for å lage både funksjonelle og dekorative klatrestativer til bønner, erter og andre klatrende nytteplanter. I forgrunnen av bildet står noen maisplanter.

Rosenkålen står fint, og squashen er nesten høstemoden. 
Jeg planter tagetes og ringblomster tett-i-tett rundt kålplantene – 
og har ikke sett en eneste kålflue hittil i år! 
Her er en rad med rosenkål – er de ikke flotte? 
I bakgrunnen er blant annet stangselleri og salat – og klatrestativene for sukkererter, som ble sådd i dag. 
De har kort vokse- og modningstid, og kan godt sås helt frem til midten av juli her i Østlandsområdet. 
I skyggen under lønnen ved lekestuen har jeg plantet hosta (bladliljer) med hvite bladkanter. 
De lyser vakkert opp i skyggen under treet! 
Og et sted inni buskene like bak lekestuen står det to feer og kysser hverandre……

Det spirer og gror!

Nå spirer vassarven – Stellaria media. Finnes det noen som ikke har vassarve i hagen, tro? Dette ugresset er utbredt i hele verden unntatt i tropene. Vanskelig å fjerne er det jo ikke, for røttene stikker ikke dypt. Men det sprer seg fort, og kan lett få bed til å se ganske overgrodde ut.

Her truer vassarven med å gro helt over mine sådde grantrær fra i fjor
 

Vassarve inneholder nesten ikke mineraler, og er derfor ikke særlig verdifull til bruk i gjødselvann. Men planten smaker kjempegodt! Som en blanding av spinat og vanlig bladsalat. Her på Lørenskog er løvetannbladene blitt beske nå, og jeg har enda ikke rukket å slå ned «første avling» av skvallerkål – så der er det ingen unge spirer nå. Da blir det vassarve i salaten – og her er ikke mangel på råvaren!

En håndfull salat…….

Det er en annen grunn til å sette pris på vassarven: Den er utrolig effektiv mot kløe. Mange planter kan lindre kløe fra f.eks. insektsstikk, men vassarven er antakelig den mest effektive. Ta en håndfull planter, knus dem så plantesaften pipler frem, og gni godt inn over vepse- eller myggestikket (eller brennesle-blemmene) – og vips er plagene borte! Mye bedre enn å måtte løpe inn etter dyre apotekvarer – som slett ikke alltid virker særlig godt.

Løvetannsaft og syltede knopper
Selv om  løvetannbladene begynner å bli litt for beske til salaten, er løvetannknopper en delikatesse langt flere burde bli oppmerksom på. Jeg bruker dem på to måter: Sursøte/syltede nedlagt på glass, og ferske i omeletter og wok-blandinger med andre grønnsaker.  Jo mindre knoppene er, jo bedre er de. Derfor er det lurt å titte oppi løvetannrosetten: Der finner man de minste og nyeste knoppene. De syltede bruker jeg som tilbehør til både fisk og kjøtt – de smaker himmelsk sammen med rødbeter og dill!

Plukk løvetannknopper – og nyt dem!

Og så er jo blomstene nydelige til saft.  Jeg fyller en kjele med blomster (pass på at ikke en millimeter av stilken kommer med – den er veldig besk og ødelegger smaken!), fyller helt opp med vann, dytter etpar sitroner skåret i båter oppi kjelen, setter den på komfyren og koker opp, skrur ned varmen og lar saften trekke sånn like under kokepunktet i flere timer. Gjerne over natten. Så siler jeg «brygget» og tilsetter søtningsmiddel. Hvis du bruker sukker må det hele kokes opp igjen for at sukkeret skal løse seg opp. Selv foretrekker jeg honning – da må kjelen bare såvidt varmes mens honningen røres inn. Eller planten Stevia – den er mange ganger søtere enn sukker.  Noen spiseskjeer friske, hakkede Stevia-blader gir kjempegod søtsmak!

Løvetannblomster blir nydelig saft – og den er lettvint å lage!
 

Som oftest kan denne saften tynnes med vann før den drikkes. Da har jeg «rå-saften» i en mugge i kjøleskapet. Hvis jeg har laget mye heller jeg den over på flasker som jeg setter i fryseren. Da har vi løvetannsaft i mange måneder. En god variant er å tilsette noen spiseskjeer hakket mynte – det kan gjøres i ettertid: Det er enda etpar uker til myntene dukker opp her.

Hosta: God plante på skyggefulle steder
Til tross for ganske kaldt vær de siste dagene spirer og gror det på alle kanter. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp av planter jeg sådde eller plantet ut i fjor – eller året før.

Jeg trenger en haug med planter langs veggen på nordsiden. Der er det knapt et solgløtt! For to år siden sådde jeg mange forskjellige typer Hosta, og i fjor sommer plantet jeg småplantene ut i et «baby-bed» hvor de skal få stå og vokse seg store før jeg plasserer dem på «bestemmelsesstedet». Og jammen dukker de opp i år også – alle sammen! Men de skyver seg litt opp av jorden, så jeg får fylle på med litt kompost og jord. Veldig spennende med alle de forskjellige bladfargene og -mønstrene!

Småplanter av Hosta, sådd høsten 2008
Hjertebergblomst: Nøysom og dekorativ
Høsten 2008 sådde jeg også Hjertebergblomst (Bergenia cordifolia), og i år blomstrer noen av dem for første gang! Jeg blir visst aldri helt vant til at planter jeg har sådd fra frø faktisk vokser opp og trives: Synes det er et like stort under – og blir kjempestolt – hver gang! I høst kan de plantes ut på vokseplassen sin, som er en «steinrøys» som har blitt til nokså tilfeldig etterhvert som jeg har gravet meg rundt på tomten og stadig støter på stein i alle varianter og størrelser.
Hjertebergblomst – ikke akkurat diskret, men på denne tiden er det deilig med alt som blomstrer! Senere er bladene dekorative og markdekkende – en robust og flott plante!
Det er mye å gjøre i hagen for tiden. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med alt….. Da er det godt å se at enkelte ting bare går sin gang.
Årets aller første tomater er kommet til syne!
Og under overskriften «Det spirer og gror» hører vel også dette bildet hjemme: Natt-og-dag fiol midt i jordbærbedet. Den er så vakker at den får stå!