Ordensmennesker må beherske seg!

Når vårsolen steker og spirene vokser mens vi ser på, er det fristende å gyve løs i hagen» Rake og krafse bort alt rusk og rask fra i fjor, rense opp, fjerne kvist og løv og døde planterester, gjødsle, vanne – kort sagt: Komme igang med hagesesongen på ordentlig, og fremfor alt «gjøre det pent»!

Dette er jo ikke veldig dekorativt: Dødt løv og kvister, sammen med de tidlige vårblomstene

IMG_1021

Mitt råd er: Hold fingrene fra fatet i enda noen uker – i hvert fall her på Østlandet. Det kan fortsatt komme nattefrost! Da risikerer vi at selv herdige løkplanter fryser og dør, hvis vi har fjernet alt som beskytter dem. Og hvis vi gjødsler nå risikerer vi at plantene skyter vekst – og dermed blir mye mer utsatt for skader og i værste fall dør, ved lav temperatur.

Hvis hagefingrene klør så sterkt at noe må gjøres, anbefaler jeg å gyve løs på plenen: Den bør rakes på kryss og tvers mange ganger både for å få bort alt dødt gress, og for å sørge for luft til gressrøttene. Her er ingen fare for frostskader! Strø pellertert hønsegjødsel og/eller kugjødselkompost utover i flere omganger, rak og vann og rak og vann – så legger du grunnlaget for en skikkelig fløyelsplen i år! Men la staudebedene være. I minst 2-3 uker enda!

Golfplen?

Tidligere het det «fløyelsplen» – nå kaller vi det «golfplen»: En jevn, myk, knallgrønn gressmatte. Helt uten ugress, selvfølgelig. Med andre ord: Ørlite mer perfekt enn plenen i de fleste hagene våre…..
Men det er ingen grunn til å fortvile selv om plenen ser litt stusselig ut akkurat nå: Litt stell og omsorg, så kan kresne golfspillere inviteres inn om noen få uker.

Litt trist………

 

Så, hva gjør vi med en plen som ser glissen, gul og stusselig ut? Vi raker, lufter og gjødsler! Det er en utbredt misforståelse at plenen skal kalkes for å unngå mose. Som regel er det faktisk gjødsel gresset trenger. En gressplen er jo egentlig en veldig intensiv dyrkingsform: Mange millioner enkeltplanter skal vokse tett sammen på et begrenset areal. Selvfølgelig trengs det tilførsel av plantenæring. De av oss som er opptatt av «levende jord», og som er overbevist om at det beste grunnlaget for god plantevekst er jord som er stappfull av mikroorganismer og meitemark, tenker automatisk: Stimulere til økt jordliv!

Derfor starter årets plen-omsorg med grundig raking. Fjorårets visne gressplanter ligger som et tett teppe under og mellom årets sparsomme vekst. Dette teppet må vi ruske opp i, og dermed sørge for lys og luft til alt som skal spire frem. Dette er ganske hardt arbeid! I dag rakk jeg bare over noen kvadratmeter, men fikk allikevel vannblemmer i håndflatene……… Det holder ikke bare å rake over en gang: Vi må bruke riven i mange retninger, frem og tilbake og på kryss og tvers, helt til vi har luftet godt ut under og mellom gressplantene.

Hvis plenen ser skikkelig trist ut, kan det være lurt å ta en økt med «lufting» av rotskiktet. Da går vi over hele plenen med et greip (et sånt redskap med tre eller fire lange, bøyde «tenner»). Vi stikker greipet ned i plenen så dypt vi kan, vrikker det litt frem og tilbake, trekker det opp – og stikker det ned igjen en halvmeter lenger frem. Det kan virke brutalt, men er effektiv førstehjelp!

Neste skritt, etter raking og eventuell lufting, er gjødsling. Selv sverger jeg til en blanding av kompost og hønsegjødsel. Denne blandingen slenger jeg utover plenen av hjertens lyst, og bruker selvsagt mest der det er mest gult og glissent. Hvis det er flekker eller områder jeg synes ser spesielt sørgelige ut, sper jeg på med litt plenfrø også. Og har jeg litt fjorårsløv stående i en sekk kan det godt tømmes ut på plenen, kuttes opp med gressklipperen og rakes utover. Meitemarkene vil elske det!

Så er det en ny runde med raking. Frem og tilbake og på kryss og tvers. Mange ganger! Og til sist, hvis det ikke har regnet i mellomtiden: Vanning. Skikkelig!

Etter en sånn behandling er det bare å vente i et par-tre uker. Mens du forbereder deg på å ordne køen av golfspillere som vil bruke plenen din til treningsareal.

Her ser vi tydelig hvor mye gjødsling har å si for gressvekst: De to epletrærne til høyre i bildet har fått mye mer gjødsel enn plenen, og se hvordan gresset gror inntil trestammene!  Samtidig illustrerer det ulempen ved å gjødsle: Vi må klippe oftere…….