Smart å plukke ugress :-)

Akkurat nå, midt på høsten, er det særlig tre ugressplanter det er lurt å sanke inn: Burot, Reinfann og Ryllik. Alle disse tre er nesten uunnværlige når det gjelder å fjerne skadeinsekter og beskytte småplanter mot sykdommer utover våren neste år. Gratis plantevern, med andre ord! Og hel-økologisk!

Jeg tørker plantene nå (se om tørking nedenfor), og oppbevarer i glass eller plastbokser. Til våren bruker jeg en enkel oppskrift:  For burot og reinfann: Kokende vann helles over tørkede plantedeler til de er helt dekket. Dette får stå og trekke i noen timer. Vannet oppbevares i kjøleskapet. Som forebyggende sprøytemiddel mot skadedyr og sykdommer bruker jeg ca 1/2 dl uttrekk til 5 liter vann – dette er sterke saker!

Burot – Artemisia vulgaris

burot

En av de mest utskjelte villplantene vi har. Superallergen, super livskraftig, motstandsdyktig mot nesten alt. Håpløs å få bort hvis den først har slått seg til – og produserer tusenvis av frø som blir til tusenvis av nye planter……..  Men jammen er den en storartet nytteplante også: Den inneholder nemlig veksthemmende plantehormoner, og det kan vi benytte oss av når vi sår eller kjøper småplanter.  Visste du at nesten alle blomster som dyrkes i veksthus blir sprøytet med et veksthemmende middel? Det er for å få lubne, tette planter, ikke sånne lange og strantne som vi ofte får når vi sår inne om vinteren/våren.

Hvis vi dusjer småplantene med uttrekk av burot oppnår vi akkurat det samme: Strekningsveksten, som det heter på fagspråket, blir mindre – mens rotveksten fortsetter uhindret hvis vi passer på at ikke noe drypper ned på jorda. Resultat: Tette, fine planter med kraftig og godt rotsystem – akkurat det vi ønsker oss! Jeg bruker dette sprøytevannet (oppskrift over) et par ganger i uken fra plantene mine er bittesmå til de kan plantes ut.

Hvis du har katt bør du absolutt tørke masse burot: Det er verdens beste forebyggende ormekur! Da jeg hadde katter fikk de burotvann med honning over maten sin en gang i uken. De levde i 19 år, og hadde aldri orm 🙂

 

Reinfann – Tanacetum vulgare

Reinfann virker også veksthemmende, men er først og fremst en nyttig plante mot skadeinnsekter og plantesykdommer. Sprøytevann av reinfann kan brukes både forebyggende, og når ulykken er ute. De fleste som dyrker paprika eller chili har vel opplevd at det lett kommer lus på disse plantene: Sprøyt med reinfann, så er problemet løst!  Jeg lager vannet som beskrevet over, og bruker ca.1/2- 1 dl uttrekk pr. 5 liter vann noen ganger i uken. Jeg har tidligere blogget både om burot og reinfann her.

 

Ryllik – Achillea millefolium

En av mine absolutte yndlingsplanter, både til plantevern og som medisin. Du finner et tidligere blogginnlegg om ryllik, med mange oppskrifter,  her.

Dette er en fin tid å plukke ryllikblader på, for nå har de fått vokse seg store. Til medisin er plantene best om våren, men til plantevern kan vi gjerne bruke høstbladene. Ryllik virker generelt styrkende på alle planter – også potteplantene i vinduskarmen. Et par spiseskjeer ryllikvann gjør underverker både på grønne og blomstrende planter. Jeg bruker det til orkideene også – og til alle juleblomstene.  Og til småplantene om våren er ryllik i vannet forebyggende vidundermedisin. Jeg lager ryllikvann som beskrevet over, og bruker ca. 1-2 dl til 5 liter vann hver gang jeg vanner.

Tørking av plantene

Hvis du ikke har tørkemaskin (sopptørke) er det enkelt å tørke disse plantene i stekovnen: Legg dem på matpapir på rist, still ovnen på varmluft og 40 grader, og legg en dobbel gryteklut eller noe annet i ovnsdøråpningen, så fukten kommer ut. La det stå i noen timer, eller over natten, til alt er helt knusktørt – hvis det er noe fukt igjen risikerer du mugg. La de tørkede plantedelene ligge på platen eller på et kjøkkenhåndkle i noen timer etter at de er ferdige, for å være helt sikker på at det ikke er fuktighet igjen. Jeg pleier å legge et kaffefilter i bunnen av oppbevaringsglasset som en ekstra sikkerhet mot fukt.

Lykke til med ugressplukking i høst!

 

 

Ryllik: En super nytteplante!

Ryllik er en super «hagehjelper». Fra gammelt av ble den kalt «plantelegen», og i mange urtebøker står det at det betyr «planten som læger» – med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket!  Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet «plantelegen» like gjerne kan bety «den som læger planter»?  For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året – til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser……

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene – og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden………..

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær…….

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, «brygget» får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra – og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord –  eller områder i hagen med lav pH – er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst – sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik – Achillea millefolium – finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super «plantelege» er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie – og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes – men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for – her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett – og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet – så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig «skjærer seg».

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende – blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning – og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la «brygget» trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god «gjennomsnittsdose» for barn – som oftest er «magevondtet» over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst – ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! 🙂