Friske planter blir ikke syke

Det er helt sant! Sunne, friske planter utskiller stoffer som avskrekker skadedyr og motvirker sykdommer. Når en plante begynner å skrante, er det produksjonen av disse stoffene som «stenges ned» først – og dermed blir det fritt frem for virus, bakterier, sopp, nematoder og skadedyr.  «The Survival of the Fittest» gjelder i høyeste grad!

På gartnerskolen måtte vi lære oss å oppdage næringsmangler hos planter. Nedsatt vekst og blå-rød farge på eldre blader, kan tyde på fosformangel. Visne bladkanter og bladspisser på eldre blad kan være mangel på kalium. Hvis unge blader blir bleke og gule, kan planten mangle både jern, kalsium og svovel. Osv. osv.

Hvis vi tar en titt på gjødselprodusentenes hjemmesider (Se f.eks. Norgesfór, skjønner vi raskt at dette er et svært forretningsområde: Her finnes spesialgjødsel for alle tenkelige mineralmangler mellom himmel og jord, bokstavlig talt.

Denne miserable rosenkålplanten lider antakelig av mangel kalium, nitrogen, magnesium og minst et par andre mineraler. Derfor er den også angrepet av skadedyr. Triste greier!

 

Vi som dyrker økologisk trenger heldigvis ikke å kunne noe som helst om dette. Så lenge vi sørger for at plantene vokser i levende jord (det gjelder i høyeste grad også potteplanter!), kan vi være ganske trygge på at plantene våre får den næringen den trenger. Da øker sjansen for at vi får sunne, friske planter – som ikke blir syke.

«Ta en Globoid», sa vi i riktig Gamle Dager. Det hjalp mot nesten alt.  I økologisk dyrking av medisinen nesten like enkel:  Tilfør rikelig organisk materiale, husdyrgjødsel, kompost – og noen meitemark! Det hjelper mot nesten alt 🙂

 

Hvis ulykken allikevel er ute og en plante begynner å skrante, finnes det ett universalråd til:  Bruk ryllik!

Den ser kanskje ikke ut som noen vidunderplante, men prøv selv – og bli forundret!


Achillea millefolium. Vanlig ryllik, som finnes overalt. Du har den helt sikkert i plenen. «Plantelegen», kalles den.  Plant ryllik i kjøkkenhagen, og se (og smak!) forskjellen.  Lag sprøytevann av ryllik og bruk på rosene, staudene og i drivhuset.

Og glem alt du har lært om makronæringsstoffer og mangelsymptomer 🙂

 

 

 

Fullgjødsel  – helt gratis

NPK-gjødsel, kalles det. Fullgjødsel. Alt plantene våre trenger av næring. Vi kan kjøpe det i sekker. Eller lage det selv, helt gratis!

Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium. Det er plantenes viktigste næringsstoffer. Vi kaller dem Makronæringstoffer. Hvis en av disse stoffene mangler, kan plantene ikke leve.

Vi trenger ikke kjøpe NKP-gjødsel i sekker. Vi har rikelig tilgang på disse plantenæringstoffene i hagen. Alle planter inneholder store mengder natrium, fosfor og kalium – det er selve byggestenene i planten. Det betyr at ugressplantene vi luker bort fra bedene våre inneholder masse plantenæring!

I dag har jeg startet årets første runde med ugressvann: Fullgjødsel for både kjøkkenhagen og prydbed. Oppskriften er enkel: Ugressplanter som er fjernet fra bedene legges i en tønne eller bøtte med vann, som får stå og «godgjøre seg» i etpar uker før det vannes ut i bedene. Dagens «fangst» består av masse brennesle og løvetann og en god del valurt. Bedre fullgjødsel finns ikke!

Friske epler med kjerringrokk

De av oss som ikke liker å bruke kjemikalier mot sykdommer og skadedyr i hagen, har innimellom noen utfordringer: Vi vil jo gjerne høste friske avlinger av frukt, bær og grønnsaker. Men av og til synes det helt umulig – alt blir liksom «spist opp» og ødelagt rett foran øynene våre, og vi føler oss litt maktesløse.
Her på min Hageflekk virker det som om utviklingen i år er ørlite utav balanse sammenlignet med andre år: Stikkelsbærene er knøttsmå og bladverket på buskene er nesten oppspist – av «noen». Solbærene tørket inn tidlig – det er nok min egen skyld, siden jeg ikke vannet. Bringebærene var knallgode, kom tidlig – og forsvant tidlig. Nå er det bjørnebær, hageblåbær og frukt som står for tur. Epletrærne bugner! Jeg husker det jeg har lært på gartnerskolen om tynning, men det sitter langt inn å «luke bort» flotte eplekart…….

Men plutselig er det klart at alt er ikke bare fryd og gammen i disse bugnende epletrærne. Litt skurv må vi nok regne med – men når jeg ser nøye etter finner jeg ikke bare skurv men også skadedyr (antakelig epleviklere) og litt sopp og noen skader som kanskje er bakteriesykdommer.
Da er det på tide å slå alarm, for dette er saker som kan smitte og spre seg!

Kjerringrokk (Equisetum arvense) er litt av en vidunderplante: Den er et helt lite husapotek i seg selv! Det kommer jeg nærmere tilbake til. I dag har vi brukt denne flotte planten som forebyggende «medisin» på epletrærne.  Sprøyting med kjerringrokk er super-effektivt mot alskens plantesykdommer!

Denne uken er vi så heldige at vi har to barnebarn (6 og 8 år) på besøk. De er flotte gartnerassistenter!  Med felles anstrengelse fylte vi raskt en kurv med kjerringrokk. (Da fikk vi samtidig lukt litt i det bedet bak huset hvor vi enda ikke har rukket å plante, og som derfor er fullt av blant annet hestehovblader og kjerringrokk). Så klipte vi opp kjerringrokkplantene så fint vi bare kunne opp i en gryte. Da gryten var full helte vi over kokende vann, og satte den på komfyren på full varme. Det fosskokte i noen minutter, så skrudde vi varmen ned – og «heksebrygget» vårt fikk stå og småkoke og godgjøre seg i et par timer.

Se den fargen! Tenk at grønn-gul kjerringrokk kan bli burgunder-gull-gylden!
 

Siden kjerringrokk-avkoket skal sprøytes på eplene gjennom en liten, trang dyse i en sprøytekanne, er det viktig å sile brygget godt, så ikke det kommer rusk i dysen. Vi brukte et kaffefilter oppi en mugge, før vi helte brygget videre over på flasker. Så fant vi frem sprøyteflasken, og fylte den kanskje 1/4 opp med heksebrygget vårt og så tappet vi oppi vann fra springen.

Så bár det ut. Her skulle det sprøytes! Bort med bakterier og virus og sopp og skadedyr – vi vil ha friske epler!

Det er tungt arbeid å «pumpe opp» en trykksprøyte! Sara Kristin jobbet som en helt!
 

Sara Kristin, Johanna og jeg vekslet på å bruke sprøytekannen. Vi var nøye med at hvert enkelt eplekart skulle få en dusj, i tilfelle det var smittet.

Johanna er treffsikker, og sørger for at alle eplekartene får en dusj

 

Da tullene var vel i seng, hellte jeg fire liter kjerringsrokk-avkok over i en kjele, satte platen og viften på komfyren på full, og kokte brygget vårt inn – akkurat på samme måte som man gjør når man «reduserer» en saus: Det handler om å bli kvitt vannet…….  I et kjerringrokk-avkok er det mineralene vi ønsker å ta vare på. De forsvinner ikke ved koking. (I motsetning til f.eks. noen av vitaminene). Dermed kan vi brutalt koke inn/redusere heksebrygget, så det blir til et høykonsentrat.

Når de fire literne med kjerringrokkavkok er redusert til en halv liter, må jeg selvfølgelig fortynne det ganske kraftig neste gang jeg sprøyter. Da holder det nok med 1/2 desiliter i en toliterskanne.

Jeg tenker at vi kommer til å sprøyte eplene våre sånn cirka en gang i uken fra nå og frem til de er høsteklare. Og hvis vi oppdager sykdommer, må vi gjøre akkurat som vi gjør med syke mennesker: Gi litt «medisin» hver eneste dag.