Svarthyll: Mat, medisin, magi og mystikk

Svarthyll (Sambucus nigra) er et av disse trærne som «har alt»: Det er vakkert å se på, det dekker godt mot innsyn, det trives nesten over alt og krever lite stell – og det gir to gode «avlinger» i året med både mat og medisin: Blomstene nå på sommeren, og bærene til høsten. Det er aldeles merkelig at det ikke er plantet flere svarthyll i norske hager!

Dette blogginnlegget handler bare om hvordan vi kan lage saft av blomstene. Senere vil jeg skrive om medisinen, magien og mystikken…..

I år rakk jeg akkurat å lage noen liter «brygg» av blomstene før det var for sent. Her på Lørenskog (H5) er hyllen avblomstret nå. Lenger nord og i høyden kan blomstene sikkert fortsatt høstes.

Min fantasi er såpass begrenset at jeg bare bruker blomstene til verdens beste leskedrikk. Men de kan brukes til mye annet: Dekorasjoner i bakst, kaker og pannekaker, isbiter, desserter – bare fantasien setter grenser. De er aldeles nydelige – som små snøstjerner!

Litt sent i sesongen, som nå, har bladlusa slått seg ned i svarthyllen. Noen synes det er kjempeekkelt, og da må lusa rett og slett plukkes bort. Jeg registrerer at lusa stort sett sitter på stilkene, og de klipper jeg jo bort uansett. Og så tenker jeg at en bladlus eller fem i det ferdige brygget øker protein-innholdet – i fremtiden skal vi jo alle antakelig spise innsekter 🤣

Jeg har forøvrig skrevet et eventyr om bladlusas liv og levnet her: https://hageflekken.wordpress.com/2014/06/04/bladlus-pa-rosene-bladlusas-liv-er-preget-av-undre-jomfrufodsler-matriarki-og-orgier-jeg-har-skrevet-et-eventyr-om-det/

Her er krukken jeg lager svarthylldrikk i: En blå steingodskrukke, nesten maken til den min mormor brygget saft i 🙂

Jeg bruker en krukke som tar 4 liter, bare fordi jeg synes den er så fin og synes det er en glede å bruke den! Men du kan bruke hvilken som helst beholder, alt fra et 1 liters Norgesglass til en 10-liters bøtte. Hvis din beholder bare tar 1 liter, deler du oppskriften på 4. Osv.

I år har jeg brukt denne oppskriften, til en 4-liters krukke:

En kurv full av blomsterstander (kanskje omtrent 100) ble lagt lagvis i en beholder (glass/bøtte/krukke/bolle) med skiver fra kanskje ca 6 sitroner og et par clementiner eller appelsiner. Det ble fire lag med blomster og seks lag med sitrusfrukter. Kok opp ca 4 liter vann og sukker/sukkererstatning til søtstoffet er helt oppløst, og la det avkjøles. Smak deg frem til hvor søt du ønsker drikken skal være. Jeg brukte ca 100 gram «Sukkr» til ca 3,5 liter vann. Kanskje kunne jeg spedd på med litt Sukrin? Tidligere har jeg brukt nesten 1 kg vanlig raffinert sukker til samme vannmengde, men nå må det jeg lager tilpasses diabetes-behov. Smak deg frem med det søtningsstoffet du foretrekker: Det varme vannet skal smake nesten så søtt som du ønsker den ferdige drikken skal smake. Men ikke helt, fordi pollenet i svarthyllblomstene også tilfører sødme. Hell den avkjølte laken over lagene med sitroner og blomster til beholderen er helt full.

Jeg passer på at siste lag i krukken er litt tykke sitronskiver, for å holde svarthyllblomstene på plass nede i laken.

Så setter jeg krukken i kjøleskapet, og lar den stå der i minst 4-5 dager. Da er brygget ferdig, og det er ganske konsentrert. Jeg siler av blomstene og sitronskivene, heller det over på flasker, og putter flaskene i fryseren. (Pass på at flaskene ikke er fulle, væsken utvider seg når den fryses).

Servering: Ca 1/3 svarthyllbrygg blandes med vann eller hvitvin eller prosecco, og serveres med isbiter og/eller mynteblader og/eller hva man måtte føle for. Og så er det bare å nyte…… 🙂

Husapoteket fylles: Brenneslefrø gir gode ledd!

Nå er sesongen for å fornye husapoteket. Hagen bugner av gratis råstoff til virksom hjelp for plager gjennom vinteren! Tørkemaskinen min går døgnet rundt, og jeg tar i bruk alt jeg har sanket og samlet av glass og poser og esker.

I fjor oppdaget jeg en ny «ressurs»: Brenneslefrø! Mange har sikkert smakt brenneslete – den er laget på tørkede blader. Men frøene har jeg aldri tenkt på å ta i bruk, før jeg fikk vite at de inneholder et stort antall stoffer som er både betennelseshemmende, stimulerende for immunforsvaret, og er styrkende for gjenoppbygging av muskelvev og brusk. Med andre ord: Akkurat det vi litt-oppi-årene sårt trenger!

Så i dag har jeg sanket brenneslefrø. Nå ligger avklipte plantedeler på brett ute. Der skal de få ligge til frøene drysser av, og jeg kan samle dem i tynne lag på matpapir på tørkebrett. Når de er ferdig tørket vil jeg lage både tinktur til innvortes bruk: Da legger jeg frøene på sprit og lar dem trekke i noen uker. Dessuten vil jeg lage olje til å smøre på verkende ledd og vonde knær: Da legger jeg brenneslefrø og tørket rosmarin (stimulerer blodomløpet) lagvis i et glass og heller over den beste oljen jeg har. I fjor brukte jeg en blanding av mandelolje og olivenolje. En «tørr» og en «fet». Oljene kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi: http://www.teleurt.no. De har et godt utvalg, god omtale av de forskjellige oljene, greie priser og veldig god kvalitet!

Det gir en god følelse å sørge for egen medisin fra egen hage.

Tid for å samle frø fra brennesle: De er ikke vanskelige å finne på denne tiden

IMG_3293

Hagens beste salatplante

Vassarve – Stellaria media – burde være kjent for de fleste: Den vokser nesten over alt, og dukker raskt opp hvis en jordflekk står bar. I hagebøkene står det ofte at den trives best på fuktig jord og i halvskygge – her i min hage ser den ut til å trives best på tørr jord og i full sol…….. Men den trives jo selvfølgelig godt de fleste steder i år, da – med kjølig vær og mye regn.

 

Vassarve danner raskt store kolonier – den sprer seg både ved rotutløpere og ved frø, 
og den setter frø tidlig i sesongen! 

Hvis den dukker opp på et sted hvor man absolutt ikke vil ha den, kan planten være ganske vanskelig å bli kvitt. Rotsystemet er grunt, så en mulighet er å fjerne all jord i 7-8 centimeters dybde – da skulle man få med seg det aller meste av røttene. En annen mulighet er å dekke jorden med et tykt lag våte aviser, legge duk oppå – og vente til neste år med å plante eller så.

Og en tredje mulighet er, som overskriften antyder: Å spise opp plantene!  Selv synes jeg vassarve smaker mye bedre enn f.eks. løvetannblader. Faktisk synes jeg at det er den beste viltvoksende salatplanten jeg finner – i alle fall her på min hageflekk!

Den smaker nydelig både alene eller blandet med andre villplanter eller hagesalat. Og så er den veldig delikat å servere, fordi bladene er små og stilkene er tynne – den trenger ikke hakkes eller kuttes opp sånn som f.eks. skvallerkål eller løvetann. Når jeg klipper den ned jevnlig, får jeg konstant tilgang på unge, friske skudd – vassarven ser ut til å «like» å bli trimmet ned, og kvitterer med fersk forsyning av salat til langt utpå høsten. Den kan også tilberedes som spinat – smaker nesten likt, men ofte litt friskere!

Siden den er så frisk og mild på smaken, synes jeg det passer best med en rund og mild dressing til: En blanding av rømme og yoghurt, evnt. med litt majones, tilsatt ørlite sukker (eller stevia) pluss salt og pepper…..nam, nam!

Jeg bruker også vassarve i min «spesial-ost»: 2 deler cottage cheese, 1 del yoghurt naturell, litt salt og rikelig med oppklipt «grønt»: Gressløk, løpstikke (gir en helt annen smak!), skvallerkål – eller vassarve. Supergodt på knekkebrød!

I år har vassarven riktig slått seg ned blant akeleiene. Jeg klipper og klipper – og spiser og spiser….. Og, som med så mange villplanter: Den er jo faktisk ganske vakker, når vi slutter å betrakte den som «et ugress»? Grønnfargen på bladene er lys og frisk, og står i fin kontrast til akeleienes mørkere bladfarge, synes jeg. Helt uten «hagedesign» har jeg fått det ekspertene kaller en «woodland beplantning» rundt den gamle trestammen. Ikke verst?

Vassarven er ikke bare velsmakende, den kan også brukes medisinsk. Jeg har enda ikke testet ut alle bruksområdene – den sies bl.a. å ha kjølende, antibiotiske og antiinflammatoriske egenskaper. (Jeg er spesielt nysgjerrig på den antibiotiske effekten: Ethvert mulig alternativ til antibiotika bør etter min mening utprøves!) Imidlertid har jeg i mange år brukt den som effektiv førstehjelp mot kløe og utslett. Jeg har gode erfaringer med å bruke vassarve trukket i olje eller vann på alt fra innsektsstikk til brenneslekløe til allergisk eksem og tørr, flassende hud f.eks. som følge av solbrenthet.

For å lage «akuttmedisin» gjør man sånn: Fyll en beholder (et halvlitermål eller en bøtte – så mye eller lite som man trenger) med fersk vassarve, hell over kokende vann til det dekker, sett lokk på og la brygget trekke minst i 2-3 timer eller over natten. Hvis det er nødvendig med førstehjelp (f.eks. ved hylende barn), fisker man opp noen planter fra det kokende vannet etter bare noen minutter og legger dem rett på stikket eller forbrenningen. Det kjøler ned og lindrer ganske øyeblikkelig!
Når vannet har trukket ferdig, dynker man litt gas eller en bomullsdott eller et stykke stoff med væsken og legger rett på huden. Som regel vil pasienten føle at kløen eller svien dempes nokså umiddelbart, men det er lurt å la omslaget ligge på en stund og evnt. gjenta behandlingen – for eksempel ved vepsestikk eller maurbitt.

Dette uttrekket kan selvfølgelig fryses: Hell vannet over i isbitposer – så har du kløstillende og kjølende medisin tilgjengelig gjennom vinteren.

I husapoteket har jeg som regel stående en flaske med oljeuttrekk av vassarve : Trukket ut i olje blir selvfølgelig holdbarheten bedre enn om man lager et avkok eller uttrekk.

Mange anbefaler olivenolje  – og det må man selvfølgelig gjerne bruke: Olivenolje har mange gode egenskaper. Jeg synes imidlertid den blir litt fet og trenger litt dårlig inn i huden – særlig ved stikk og forbrenninger, hvor «kløen» og «vondtet» sitter dypere ned enn like under overhuden.  Både solsikkeolje og raspolje finnes i dagligvarebutikkene, og er lettere å massere inn i huden enn olivenolje.  Telemark Urtebrænderi er en nettbutikk jeg gjerne reklamerer for: De har et fantastisk utvalg med skikkelig gode oljer. Mandeloljen derfra er et godt utgangspunkt for «remedier» som skal smøres på huden: Den er luktfri, lett, næringsrik og trenger godt inn i huden. Et riktig luksusprodukt får man hvis man i tillegg tilsetter f.eks. noen dråper med tamanuolje, olje fra nyperosefrø eller hvetekimolje.

Jeg bruker en litt annen fremgangsmåte når jeg skal lage «klø-olje» enn når jeg lager «klø-vann», men utgangspunktet er det samme: En beholder (f.eks. et lite norgesglass) fylles helt opp med oppklipte plantedeler, og olje helles over til det dekker. Sett på lokk, og la trekke i minst 6-8 uker. Sil plantedelene fra gjennom et dørslag eller et kaffefilter. Og så kommer min lille hemmelighet:  Legg nye, friske plantedeler oppi den avsilte oljen, og la trekke i nye 6-8 uker. Jeg gjentar dette gjennom hele sesongen – og ender opp med en «knallsterk» kløstillende olje til vinterbruk. I fjor «forsterket» jeg oljeuttrekket fire eller fem ganger, og endte opp med en skikkelig vidundermedisin: Noen dråper tok knekken på såvidt forskjellige plager som bleieutslett, sprukne fingre pga forfrysning, flassete hud etter for mye solarium, vonde myggestikk fra reise i Sørøst-Asia, kløe mellom tærne (kanskje sopp?) og tørr, kløende hodebunn.

En medisinsk anvendelse jeg enda ikke har testet ut, er omtalt i Culpepers berømte «Herbal»: «It is used also in hot and virulent ulcers and sores in the privy parts of man or woman….» Muligens betyr det at vassarve kan brukes mot hemoroider? Mine trofaste blogglesere vil bli informert om eventuelle resultater….. 🙂

Og, selvfølgelig: På engelsk heter vassarve Chickenweed. Kylling(u)gress. Høner og kyllinger elsker planten, og den utgjør skikkelig sikringskost for dem – spør en hvilken som helst oppdretter som er opptatt av dyrehelse! Andre «tamme» fugler setter også pris på vassarve – undulater og papegøyer, for eksempel.

En kuriositet: De fleste beitedyr spiser vassarve. Griser elsker den. Mens geiter overhodet ikke rører den…….

Litt magi til slutt: Med en neve vassarve i lommen eller vesken, vil du tiltrekke deg kjærlighet…….

Med andre ord: Ingen grunn til å luke bort vassarven!