Svarthyll: Beskytter mot virus – og er magisk!

Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!

Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀

Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen –
det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!

Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.

Dobbel avling!

To «avlinger» pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.

Beskyttende livskraft

I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.

Insekts- og myggmiddel

En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!

Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.

Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!

HYLDEMOER

I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.

En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.

Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!

Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!

Begynnelse og slutt – liv og død

I den keltiske «tre-kalenderen» Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: «It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.»

Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.

Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂

Nå flytter vi inn!

De fleste av oss har vel ganske travle dager i hagen nå: Det er så mye som skal gjøres før sesongen avsluttes! Vi som driver økologisk er travle med jordekking og kompostering i haug; mange av oss høster frø og tørker og merker og putter i kaffefiltre og papirposer; de siste avlingene skal høstes, og forsøksvis tas vare på for å gi høst- og vintergleder…..

Og så har mange av oss noen prydplanter som vi ønsker skal overleve vinteren, og som trenger litt hjelp. Hvordan gjør vi det? Jeg registrerer at mange har spørsmål: Skal fuchsia klippes ned eller ikke? Hvordan skal temperaturen være? Skal det være lys??



Det finnes et enkelt svar på de fleste av disse spørsmålene: Det bestemmer du!

Kortversjonen er:
Hvis du vil/har anledning til å oppbevare planten i dvale skal den klippes ned og oppbevares kjølig og mørkt. Et gammelt kjøleskap er helt ideelt! Da trengs det nesten ikke jord – planten skal jo ikke ta opp næring, den skal «sove».

Hvis du ikke kan «tilby» lav nok temperatur til at planten går i dvale, må du rett og slett sørge for litt mere stell og omsorg. Husk at det er en sammenheng mellom lys og temperatur og plantevekst (og -trivsel): Jo kjøligere planten står, jo mindre lys trenger den. Og omvendt: Jo høyere temperatur, desto mere lys (og vann).

Dette er noen av de plantene jeg gjerne vil ta vare på. Men klok av skade flytter jeg dem ikke rett inn: Jeg klipper ned og fjerner jord og spyler og setter i ny jord – så slipper jeg forhåpentlig at skadedyr blir med inn…….



Det betyr i klartekst at hvis det kjøligste stedet du kan tilby overvintringsplantene dine f.eks. er et soverom som holder ca. 15 grader, bør du kanskje ha tilleggslys (avhengig av hvor mye dagslys det er), og du må vanne innimellom.

Men hvis du har en frostfri utebod, hvor temperaturen går ned mot null, kan plantene utmerket godt klare seg uten lys.

Uansett må du følge med på plantene dine: Hvis de viser tegn til ny vekst må de ha lys, uansett hvor de står! Hvis ikke får du lange, strantne planter som bruker masse energi på å produsere vekst du ikke ønsker.

Ett alternativ, som mange glemmer, er å flytte plantene inn i vinduskarmen og behandle dem som vanlige stueplanter. Mange f.eks. pelargonier og fuchsiaer vil gi ny blomstring og mye glede gjennom vinteren!

Jeg har to regler for planter som skal flyttes inn, uansett hvordan jeg skal oppbevare dem:

1. Jeg skifter ut jorden de står i og spyler planten nøye!

Jeg tar plantene ut av utepottene, og fjerner all jord og spyler grundig med hageslangen. Så klipper jeg bort nesten alle grønne plantedeler, og tar planten inn. Så spyler jeg enda en gang: Grundig, i alle kriker og kroker og på undersiden av alle blad, for å forsikre meg om at det ikke følger med skadedyr.

2. Jeg planter røttene i såjord fra «kjøpesekk»

«Mager» jord uten særlig mye gjødsel. Da får planten mer enn nok næring til å overleve, men ikke så mye at den stimuleres til ny vekst og blomstring.

Jeg lærte masse nytt og nyttig da jeg tok gartnerutdannelse i godt voksen alder. Men noe av det aller nyttigste sto ikke i lærebøker, eller hørte ikke til i pensum. Blant annet dette: Min klasseforstander, Per Spangen på VEA, sa: «Husk at du er sjefen over planta!»

Det er SÅ riktig, og så viktig å huske på: Det er ikke så mange «regler» som gjelder – du må gjøre ting sånn som det passer for deg: Du er nemlig sjefen over planta! 🙂

Det gjelder også for overvintring!