Nytt år – og nytt liv

Undringen, forventningen og fryden over at jeg kan skape helt nytt liv bare ved å putte et frø fra en pose ned i litt jord, er like stor hvert år.

Innimellom trengs det allikevel et dytt for å komme i gang. I år ble jeg «dyttet» av rosmarinpotten som jeg blogget om i forrige innlegg: Jeg vet enda ikke om det lykkes å redde planten. Den står varmt og lyst under lampe på planterommet, så det er fortsatt håp. Men se hva som plutselig dukket opp blant nedklipte rosmarinstengler: Tomatplantespirer!

 

img_4888

Forklaringen er selvfølgelig at rosmarinpotten ble satt inn i drivhuset tidlig i høst, og så har en (eller flere) tomater falt ned i den; tomatkjøttet har råtnet, frøene har fått jordkontakt etterhvert – og nå spirer de. Naturen går sin gang 🙂

Nå er de omsorgsfullt gravd opp og fått hver sin egen potte. Jeg liker godt å merke småplantene mine med riktig botanisk navn: Det er nyttig å minne seg selv på hvor plantene hører hjemme i hierarkiet. Tomat tilhører søtvier-slekten (Solanum – samme som potet), og har sin egen familie: Lycopersicum.  Disse spirene har fått merkelappen Solanum lycopersicum ‘Anonymous’. 🙂

img_0018

Og når jeg først var i gang, kom det flere frø i jorden: Forleden ryddet jeg i uteboden, og under noen gamle plantekasser lå det plutselig en plastpose med flere frøposer i. Ganske gamle – jeg tipper de eldste er fra 2009. Rett og slett gjenglemt. Og halvveis oppspist av fugler og mus. Men noen av frøposene inneholdt fortsatt frø, og hva hadde jeg å tape?

Så da ble det sådd frø jeg ikke lenger husket hva var, eller hvorfor de ble bestilt. For eksempel Betula pendula ‘Tristis’: Hengebjørk eller sørgebjørk. Hva gjør jeg hvis mange av de frøene spirer, tro? Planter en sørgeskog? (bilder hentet fra nettet). Jeg har lært at bjørk ikke skal beskjæres, men jeg synes jo at bjørka til høyre er blitt et fint tre.

En annen frøpose het «Spaeralcea ambigua ‘Apricot Delight’ «. Jeg har ingen peiling på selve planten. Men i flere år har jeg forsøkt å lage et oransje, flammende, knall staudebed midt i innkjørselen vår. Ingen tvil om hvorfor jeg bestilte Spaeralcea ambigua!!

spaeralcea_ambigua_apricot_delight

Chilifrø bør i jorden nå. Jeg føler meg flink og behersket siden jeg bare har sådd to sorter hittil i år: ‘Pot Black’ og ‘Elisabeth’. Sterk og ganske mild. Det er gøy å dyrke chili, men det er grenser for hvor mye vi bruker…..

Frø som skal stratifiseres (kuldebehandles) er det også greit å få sådd nå. Storkonvall, Såpeurt, Rosenrot og Rotkjørvel var blant frøene i den gjenglemte posen. Jeg har puttet dem i potter og satt dem under lys. Hvis de ikke spirer i løpet av 3-4 uker blir de satt ut i kulden, gjerne under snø (hvis den finnes) i noen uker, før de blir tatt inn i varmen igjen.

«Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror», skrev Elias Blix. Og jeg tenker: For en gave, å få lov til å skape nytt liv!

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s