Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig – kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt – men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn…..

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 

Men potetene står kjempefint – i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus…. ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete – den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott – den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den «Rhubarb Chard». Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) – et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) – og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk – veldig lekkert!

Stilkene på «Rhubarb Chard» er røde, gule, hvite og grønne – et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig – også fordi det gir mer lys og luft til bærene!
Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 
 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!

3 tanker om “Markens grøde akkurat nå

  1. Kjære Nina! Blir misunnelig, du har så mye fint i hagen din…skjønner ikke at du rekker alt..mye fint å lese om også! Den "spinatlignende" veksten din er forresten en bete, (i meldefamilien) og har mange navn: først og fremst mangold, men også bladbete, spinatbete, romersk spinat..Det er faktisk en gammel kulturvekst fra oldtiden, og ja, smaken kan ligne spinat.Stilken kan brukes som asparges, og kan også syltes, (har ikke prøvd det)Ellers er det visst best å bruke den kokt,for den inneholder (som spinat) mye oxalsyre(stjeler kalken i kroppen) som vi ikke har godt av,men det forsvinner hvis den kokes i melk..bladene kan også inneholde for mye nitrat, som blir omdannet til skadelig nitritt i maven vår..viktig å ikke overgjødsle,og kunstgjødsel er fyyy, men vi "økologer"synder ikke her..Ellers er jo denne planta et flott blikkfang med alle sine farger, fint i staudebedet! V.E.

  2. kjære vigdis – jeg blir helt matt av all din utrolige kunnskap og kompetanse! tusen takk for alle opplysninger. vet du om det finnes flere sorter mangold? jeg mener bestemt at jeg dyrket mangold eller bladbete for flere år siden, men at stilkene bare var blekt gulgrønne. hvis jeg får tid skal jeg prøve å sursylte noen av stilkene – dekorativt tilbehør til hvis fisk, tror du ikke? 🙂

  3. Du har så rett,så rett, den lyse/grønne varianten er vel mest kjent..fortell meg hvordan det går , hvis du sylter dem da..Impecta har foresten frø til 5-6 forskjellige sorter, tror jeg..V.E.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s