Hjelp! Jeg har fått hage!

Jeg har fått flere «nødrop» denne sommeren fra folk som har overtatt en hage som er mer eller mindre opparbeidet og velstelt. Noen har arvet hus og hage, og er opptatt av å ta vare på. Andre «tenkte ikke hage» da de kjøpte hus, og sitter med en hage de ikke har noe forhold til og ikke helt vet hvordan de skal bruke. Andre igjen har omsider fått mulighet til å realisere drømmen om en hage, men føler at de ikke kan nok, og vet ikke hva de skal begynne med.

Gamle hager er flotte – men krevende!

Mitt aller første råd til alle er: Vent ett år med å gjøre store endringer i en eksisterende hage! Du vil ha stor glede og nytte av å oppleve alle årstider i hagen, slik den er nå. Ikke hugg trær eller sag ned en hekk du synes er stygg. Ikke grav opp store, nye bed. Ikke fjern busker som er overgrodde. Vent!

Mens du venter må du bruke øynene, og helst notere ned det du observerer. Legg spesielt merke til sol og skygge, og om det er områder med dårlig drenering. Legg også merke til hva som fungerer: En enslig, litt kjedelig sibirkornell borti et hjørne kan se ut som en åpenbar kandidat for fjerning. Men en gnistrende vintermorgen kan du kanskje se den fra kjøkkenvinduet, med rim på knallrøde greiner? Et vakkert syn. Kanskje den skulle få stå allikevel? Legg merke til hvor store trær kaster skygge – der blir ofte plenen litt dårlig. Det går an å anlegge et bed og fylle det med skyggetålende planter. Og det går an å lage en sitteplass for ettermiddagskaffen.

Mens du/dere venter, kan det være smart å bruke tiden til å tenke og snakke – i tillegg til å se. Jeg har fått mange fascinerende opplevelser fra rett og slett å spørre hvert enkelt familiemedlem «Hvordan har du lyst til å bruke hagen din»? Altså ikke «Hvordan vil du at hagen din skal se ut» – men: Hvordan vil du være i hagen?

Det er morsomt å erfare at unger gjerne har minimalt bruk for hagen til ballspill og andre «aktiviteter», når de blir spurt.  Barn fokuserer oftest på opplevelser: Se på sommerfugler. Ha meitemark. Mate fugler. Gjemme seg.

Ektefeller/partnere og barn lar seg som oftest mobilisere, når spørsmålet er: Hvordan har du lyst til å bruke hagen? Hva har du lyst til å gjøre i hagen din? Da komme gjerne svarene på løpende bånd: Grille, lese styredokumenter, slappe av, spise frokost, lese avisen…… Det er utrolig mye man få plass til i en hage, når man legger til rette for det i utgangspunktet.

Konklusjon: Ta familien med på råd! Det handler jo om hvordan dere, alle sammen, skal få glede av den hagen dere har kjøpt/fått! Hvis det skal være noe hensikt i å bruke penger og krefter på planter og hagemøbler og hekk og frukttrær og verandakasser, må det jo være fordi alle har glede av det – ikke sant?

 

 

 

 

 

 

 

Siste Løksjanse!

«Løksjanse» er kanskje ikke noe godt norsk ord? Men saken er: Jeg har fortsatt noen blomsterløk for salg. Både krokus, ulike narcisser og tulipaner, allium, iris og noen få amaryllis.

Oversikten over hvilke løk jeg har finner du her (noen sorter er det bare få løk igjen av):

HØSTLØK 2017

Jeg har dessverre ikke kapasitet til å holde flere «salgsdager». Men både torsdag 12., fredag 13. og lørdag 14. oktober vil det være mulig å kjøpe løk her på Lørenskog etter nærmere avtale.

Send meg en SMS på 97.62.51.16, send e-post til nina@hageflekken.no eller legg inn en kommentar her på bloggen eller på Facebook-siden «Hageflekken», så blir vi enige om tidspunkt.

Benytt sjansen – jeg har mange sorter det er vanskelig å få tak i andre steder, og det er ikke for sent å sette løk ennå.

Jeg er forøvrig invitert av Lørenskog Hagelag til å gi en kort presentasjon av de løksortene jeg har, på møtet 17. Oktober. Der vil jeg også kunne ta opp bestilling på løk som må hentes hos meg i løpet av uke 42.

 

Vårstemning i garasjen

I skrivende stund ligger nøyaktig 8.183 blomsterløk i garasjen og venter på nye eiere 🙂 Velkommen til en hyggelig handel og hageprat i morgen og fredag kl. 17-19, og lørdag kl. 13-17. Bildene nedenfor er ikke av beste kvalitet, men de gir da vårstemning, ikke sant?

IMG_5459

I tillegg til løk som gir blomstring i vårhagene våre, har jeg et lite antall Amaryllis-løk som kan settes i potter om et par uker, og gir blomstring til jul. Disse er utrolig vakre! Miniatyrbildene nedenfor gir kanskje et inntrykk av utvalget:

forsidetidligløk_Side_01

Forside. Høstløk for middels tidlig blomstring_Side_1

 

forsideseneløk_Side_01

amaryllisforside

Snart er det vår!

Selvfølgelig skal vi leve i nuet – men innimellom må vi jo planlegge litt…… Og akkurat nå kan vi planlegge vårblomstringen i hager og krukker, ved å fråtse i høstløk. Det handler ikke bare om tulipaner: Planteløk kan gi kontinuerlig blomstring fra februar  til juli! Stor hageglede på en enkel måte! 😀

I år har jeg importert et lite parti løk fra grossist i Nederland. Det gir priser som i snitt ligger under 50% av prisen i hagesentre og nettbutikker. Jeg har ikke kapasitet til å pakke og sende, så løkene må hentes hos meg på Lørenskog.

Jeg inviterer til løkhandel og hageprat i Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog torsdag 5. og fredag 6. oktober kl 17-19 og lørdag 7. oktober kl. 13-17. Listen over løk og priser finner du her: Høstløk 2017 .  Hvis du ønsker å reservere løk kan du sende meg en e-post på nina@online.no eller skrive i kommentarfeltet her på bloggen. Velkommen til en hyggelig løk-prat!

 

Smart å plukke ugress :-)

Akkurat nå, midt på høsten, er det særlig tre ugressplanter det er lurt å sanke inn: Burot, Reinfann og Ryllik. Alle disse tre er nesten uunnværlige når det gjelder å fjerne skadeinsekter og beskytte småplanter mot sykdommer utover våren neste år. Gratis plantevern, med andre ord! Og hel-økologisk!

Jeg tørker plantene nå (se om tørking nedenfor), og oppbevarer i glass eller plastbokser. Til våren bruker jeg en enkel oppskrift:  For burot og reinfann: Kokende vann helles over tørkede plantedeler til de er helt dekket. Dette får stå og trekke i noen timer. Vannet oppbevares i kjøleskapet. Som forebyggende sprøytemiddel mot skadedyr og sykdommer bruker jeg ca 1/2 dl uttrekk til 5 liter vann – dette er sterke saker!

Burot – Artemisia vulgaris

burot

En av de mest utskjelte villplantene vi har. Superallergen, super livskraftig, motstandsdyktig mot nesten alt. Håpløs å få bort hvis den først har slått seg til – og produserer tusenvis av frø som blir til tusenvis av nye planter……..  Men jammen er den en storartet nytteplante også: Den inneholder nemlig veksthemmende plantehormoner, og det kan vi benytte oss av når vi sår eller kjøper småplanter.  Visste du at nesten alle blomster som dyrkes i veksthus blir sprøytet med et veksthemmende middel? Det er for å få lubne, tette planter, ikke sånne lange og strantne som vi ofte får når vi sår inne om vinteren/våren.

Hvis vi dusjer småplantene med uttrekk av burot oppnår vi akkurat det samme: Strekningsveksten, som det heter på fagspråket, blir mindre – mens rotveksten fortsetter uhindret hvis vi passer på at ikke noe drypper ned på jorda. Resultat: Tette, fine planter med kraftig og godt rotsystem – akkurat det vi ønsker oss! Jeg bruker dette sprøytevannet (oppskrift over) et par ganger i uken fra plantene mine er bittesmå til de kan plantes ut.

Hvis du har katt bør du absolutt tørke masse burot: Det er verdens beste forebyggende ormekur! Da jeg hadde katter fikk de burotvann med honning over maten sin en gang i uken. De levde i 19 år, og hadde aldri orm 🙂

 

Reinfann – Tanacetum vulgare

Reinfann virker også veksthemmende, men er først og fremst en nyttig plante mot skadeinnsekter og plantesykdommer. Sprøytevann av reinfann kan brukes både forebyggende, og når ulykken er ute. De fleste som dyrker paprika eller chili har vel opplevd at det lett kommer lus på disse plantene: Sprøyt med reinfann, så er problemet løst!  Jeg lager vannet som beskrevet over, og bruker ca.1/2- 1 dl uttrekk pr. 5 liter vann noen ganger i uken. Jeg har tidligere blogget både om burot og reinfann her.

 

Ryllik – Achillea millefolium

 

En av mine absolutte yndlingsplanter, både til plantevern og som medisin. Du finner et tidligere blogginnlegg om ryllik, med mange oppskrifter,  her.

Dette er en fin tid å plukke ryllikblader på, for nå har de fått vokse seg store. Til medisin er plantene best om våren, men til plantevern kan vi gjerne bruke høstbladene. Ryllik virker generelt styrkende på alle planter – også potteplantene i vinduskarmen. Et par spiseskjeer ryllikvann gjør underverker både på grønne og blomstrende planter. Jeg bruker det til orkideene også – og til alle juleblomstene.  Og til småplantene om våren er ryllik i vannet forebyggende vidundermedisin. Jeg lager ryllikvann som beskrevet over, og bruker ca. 1-2 dl til 5 liter vann hver gang jeg vanner.

Tørking av plantene

Hvis du ikke har tørkemaskin (sopptørke) er det enkelt å tørke disse plantene i stekovnen: Legg dem på matpapir på rist, still ovnen på varmluft og 40 grader, og legg en dobbel gryteklut eller noe annet i ovnsdøråpningen, så fukten kommer ut. La det stå i noen timer, eller over natten, til alt er helt knusktørt – hvis det er noe fukt igjen risikerer du mugg. La de tørkede plantedelene ligge på platen eller på et kjøkkenhåndkle i noen timer etter at de er ferdige, for å være helt sikker på at det ikke er fuktighet igjen. Jeg pleier å legge et kaffefilter i bunnen av oppbevaringsglasset som en ekstra sikkerhet mot fukt.

Lykke til med ugressplukking i høst!

 

 

Svartsurbær: Ut og plukk!

Sommeren er definitivt over her på Østlandet. Men fortsatt gjenstår mye hageglede: Det skal høstes og syltes og saftes og kanskje finner jeg nye, måter å bruke hagens overflod på?

Utfordringen – i alle fall her i huset – er å lage noe som blir brukt og spist og ikke blir liggende på bunnen av fryseren eller innerst i matboden.

IMG_5338

Svartsurbær (Aronia), epler og/eller plommer er en god kombinasjon, og en sikker vinner både som saft og syltetøy. Det er gøy å eksperimentere: Tilsette einerbær for å få smak som passer til vilt, eller fenikkel for å få tilbehør til fisk. For eksempel. Jeg bruker ingefær, timian, rognebær, forskjellige mynter, hvitløk, revet appelsinskall, sitron, chili, pepperrot, hakket løk, hakket purre ………. søler og smaker og koser meg. Ikke alt blir like godt – så har man lært litt av det også.

Svartsurbær blir, akkurat som rognebær, søtere etter et opphold i fryseren. Jeg plukker hele klaser og lar ligge i fryseren i noen dager. Når bærene skal syltes/moses må de etter min mening siles etter koking: Skallet er nokså hardt og surt og egner seg dårlig i syltetøy.

Jeg bruker en enkel oppskrift til mos/syltetøy: 1 kg moste bær/frukt, 1/4 kg sukker eller tilsvarende mengde sukrin og/eller honning, litt vann (avhengig av hvor mye væske det er i mosen), 1 pose syltepulver, 1 ss sitronsyre.  Kokes opp, tilsettes det man ønsker av smak, has på steriliserte glass – og nytes!

Godt som både pålegg og middagstilbehør. Med ekstra søtstoff, vanilje og litt løvetannsirup blir det kjempegodt tilbehør til iskrem. Og selvfølgelig: Vellykkete jule- og vertinnepresanger.

Råsaft av svartsurbær er kjempesunt, men smaker nokså surt. Vi bruker den som frokost-«shot» hele vinteren: Et drammeglass er nok til å få i seg masse C-vitaminer og antioksydanter og andre godsaker. Jeg fryser halvlitersflasker med råsaft. Blir det noe igjen til våren koker jeg råsaften inn til ca. 1/3 eller 1/4, tilsetter sukker/søtstoff – så har jeg deilig sirup til bruk i sauser og desserter.

Kanskje noen av mine lesere har flere kreative måter å bruke svartsurbær på?

 

 

 

Løk: Mangfold og hageglede!

Jeg er forelsket i løkplanter! Krokus, narcisser, tulipaner, iris, scilla, fritillaria, anemoner, prærieliljer, hundetann…… Og mange, mange fler. De er vakre og lettvinte, de gir masse glede – og med bare litt stell kommer de fleste igjen år etter år. Med en liten innsats nå i høst, sikrer jeg fargeprakt og overflod i hagen fra februar til ut juni neste år. I juni overtar stauder og roser. Løkplanter er min måte å få til en blomstrende hage: De utgjør faktisk over halvparten av blomstrings-sesongen!

Jeg tror ikke alle er klar over hvilken enorm variasjon som finnes av løkplanter. Visste du for eksempel at det finnes over 40 sorter perleblomst (muscari)? De finnes i hvitt, gult, lyseblått, mørkeblått, lys lilla, mørk lilla, rosa – og mange tofargete. Av tulipaner finnes det nok mange tusen sorter…… Scilla, den lille, blå som blomstret og spredte seg villig under mormors syrin, finnes i mer enn 90 sorter: Ikke bare blå, men hvit og rosa og lyseblå og lilla.

Se på denne vidunderlige tulipanen: ‘Fringed Elegance». Den blomstrer sent i sesongen – her hos meg er den flottest i juni. Stilken er sterk, og høyden nærmer seg 50 cm med god gjødsling. Gulfargen kommer liksom innenfra og utover, og «frynsene» på kronbladene ser ut som om de «siler» gulfargen ut. Et kunstverk!

fringed elgance.JPG

En av sensommerens store gleder er å bla i løk-kataloger. Jeg er så heldig at jeg kan importere løk direkte fra Nederland, og velge mellom arter og sorter som ellers ikke er så lett å få tak i. Ganske snart håper jeg å få på plass en nett-løsning, hvor jeg kan legge ut løk for salg til en pris som ligger langt under vanlig markedspris – og med et utvalg vi i Norge ellers ikke har tilgang til.

Jeg starter i det små, og utvider utvalget etterhvert. En av de løkene jeg definitivt vil tilby er den sorte papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Hos norske postordrefirmaer koster den ca. 13 kroner pr. stk. Jeg håper å kunne tilby den til under 5 kroner pr. løk.

Papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Den blomstrer veldig sent: Siste halvdel av juni her hos meg på Lørenskog. Høyden er 45-50 cm. Den er nydelig i seg selv, og vidunderlig plantet inntil f.eks. Løytnantshjerte (Dicentra Spectabilis) som kontrast. Den passer også godt sammen med forskjellige Allium og tidligblomstrende roser.

blackparrot.JPG