Snart er det vår!

Selvfølgelig skal vi leve i nuet – men innimellom må vi jo planlegge litt…… Og akkurat nå kan vi planlegge vårblomstringen i hager og krukker, ved å fråtse i høstløk. Det handler ikke bare om tulipaner: Planteløk kan gi kontinuerlig blomstring fra februar  til juli! Stor hageglede på en enkel måte! 😀

I år har jeg importert et lite parti løk fra grossist i Nederland. Det gir priser som i snitt ligger under 50% av prisen i hagesentre og nettbutikker. Jeg har ikke kapasitet til å pakke og sende, så løkene må hentes hos meg på Lørenskog.

Jeg inviterer til løkhandel og hageprat i Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog torsdag 5. og fredag 6. oktober kl 17-19 og lørdag 7. oktober kl. 13-17. Listen over løk og priser finner du her: Høstløk 2017 .  Hvis du ønsker å reservere løk kan du sende meg en e-post på nina@online.no eller skrive i kommentarfeltet her på bloggen. Velkommen til en hyggelig løk-prat!

 

Smart å plukke ugress :-)

Akkurat nå, midt på høsten, er det særlig tre ugressplanter det er lurt å sanke inn: Burot, Reinfann og Ryllik. Alle disse tre er nesten uunnværlige når det gjelder å fjerne skadeinsekter og beskytte småplanter mot sykdommer utover våren neste år. Gratis plantevern, med andre ord! Og hel-økologisk!

Jeg tørker plantene nå (se om tørking nedenfor), og oppbevarer i glass eller plastbokser. Til våren bruker jeg en enkel oppskrift:  For burot og reinfann: Kokende vann helles over tørkede plantedeler til de er helt dekket. Dette får stå og trekke i noen timer. Vannet oppbevares i kjøleskapet. Som forebyggende sprøytemiddel mot skadedyr og sykdommer bruker jeg ca 1/2 dl uttrekk til 5 liter vann – dette er sterke saker!

Burot – Artemisia vulgaris

burot

En av de mest utskjelte villplantene vi har. Superallergen, super livskraftig, motstandsdyktig mot nesten alt. Håpløs å få bort hvis den først har slått seg til – og produserer tusenvis av frø som blir til tusenvis av nye planter……..  Men jammen er den en storartet nytteplante også: Den inneholder nemlig veksthemmende plantehormoner, og det kan vi benytte oss av når vi sår eller kjøper småplanter.  Visste du at nesten alle blomster som dyrkes i veksthus blir sprøytet med et veksthemmende middel? Det er for å få lubne, tette planter, ikke sånne lange og strantne som vi ofte får når vi sår inne om vinteren/våren.

Hvis vi dusjer småplantene med uttrekk av burot oppnår vi akkurat det samme: Strekningsveksten, som det heter på fagspråket, blir mindre – mens rotveksten fortsetter uhindret hvis vi passer på at ikke noe drypper ned på jorda. Resultat: Tette, fine planter med kraftig og godt rotsystem – akkurat det vi ønsker oss! Jeg bruker dette sprøytevannet (oppskrift over) et par ganger i uken fra plantene mine er bittesmå til de kan plantes ut.

Hvis du har katt bør du absolutt tørke masse burot: Det er verdens beste forebyggende ormekur! Da jeg hadde katter fikk de burotvann med honning over maten sin en gang i uken. De levde i 19 år, og hadde aldri orm 🙂

 

Reinfann – Tanacetum vulgare

Reinfann virker også veksthemmende, men er først og fremst en nyttig plante mot skadeinnsekter og plantesykdommer. Sprøytevann av reinfann kan brukes både forebyggende, og når ulykken er ute. De fleste som dyrker paprika eller chili har vel opplevd at det lett kommer lus på disse plantene: Sprøyt med reinfann, så er problemet løst!  Jeg lager vannet som beskrevet over, og bruker ca.1/2- 1 dl uttrekk pr. 5 liter vann noen ganger i uken. Jeg har tidligere blogget både om burot og reinfann her.

 

Ryllik – Achillea millefolium

 

En av mine absolutte yndlingsplanter, både til plantevern og som medisin. Du finner et tidligere blogginnlegg om ryllik, med mange oppskrifter,  her.

Dette er en fin tid å plukke ryllikblader på, for nå har de fått vokse seg store. Til medisin er plantene best om våren, men til plantevern kan vi gjerne bruke høstbladene. Ryllik virker generelt styrkende på alle planter – også potteplantene i vinduskarmen. Et par spiseskjeer ryllikvann gjør underverker både på grønne og blomstrende planter. Jeg bruker det til orkideene også – og til alle juleblomstene.  Og til småplantene om våren er ryllik i vannet forebyggende vidundermedisin. Jeg lager ryllikvann som beskrevet over, og bruker ca. 1-2 dl til 5 liter vann hver gang jeg vanner.

Tørking av plantene

Hvis du ikke har tørkemaskin (sopptørke) er det enkelt å tørke disse plantene i stekovnen: Legg dem på matpapir på rist, still ovnen på varmluft og 40 grader, og legg en dobbel gryteklut eller noe annet i ovnsdøråpningen, så fukten kommer ut. La det stå i noen timer, eller over natten, til alt er helt knusktørt – hvis det er noe fukt igjen risikerer du mugg. La de tørkede plantedelene ligge på platen eller på et kjøkkenhåndkle i noen timer etter at de er ferdige, for å være helt sikker på at det ikke er fuktighet igjen. Jeg pleier å legge et kaffefilter i bunnen av oppbevaringsglasset som en ekstra sikkerhet mot fukt.

Lykke til med ugressplukking i høst!

 

 

Svartsurbær: Ut og plukk!

Sommeren er definitivt over her på Østlandet. Men fortsatt gjenstår mye hageglede: Det skal høstes og syltes og saftes og kanskje finner jeg nye, måter å bruke hagens overflod på?

Utfordringen – i alle fall her i huset – er å lage noe som blir brukt og spist og ikke blir liggende på bunnen av fryseren eller innerst i matboden.

IMG_5338

Svartsurbær (Aronia), epler og/eller plommer er en god kombinasjon, og en sikker vinner både som saft og syltetøy. Det er gøy å eksperimentere: Tilsette einerbær for å få smak som passer til vilt, eller fenikkel for å få tilbehør til fisk. For eksempel. Jeg bruker ingefær, timian, rognebær, forskjellige mynter, hvitløk, revet appelsinskall, sitron, chili, pepperrot, hakket løk, hakket purre ………. søler og smaker og koser meg. Ikke alt blir like godt – så har man lært litt av det også.

Svartsurbær blir, akkurat som rognebær, søtere etter et opphold i fryseren. Jeg plukker hele klaser og lar ligge i fryseren i noen dager. Når bærene skal syltes/moses må de etter min mening siles etter koking: Skallet er nokså hardt og surt og egner seg dårlig i syltetøy.

Jeg bruker en enkel oppskrift til mos/syltetøy: 1 kg moste bær/frukt, 1/4 kg sukker eller tilsvarende mengde sukrin og/eller honning, litt vann (avhengig av hvor mye væske det er i mosen), 1 pose syltepulver, 1 ss sitronsyre.  Kokes opp, tilsettes det man ønsker av smak, has på steriliserte glass – og nytes!

Godt som både pålegg og middagstilbehør. Med ekstra søtstoff, vanilje og litt løvetannsirup blir det kjempegodt tilbehør til iskrem. Og selvfølgelig: Vellykkete jule- og vertinnepresanger.

Råsaft av svartsurbær er kjempesunt, men smaker nokså surt. Vi bruker den som frokost-«shot» hele vinteren: Et drammeglass er nok til å få i seg masse C-vitaminer og antioksydanter og andre godsaker. Jeg fryser halvlitersflasker med råsaft. Blir det noe igjen til våren koker jeg råsaften inn til ca. 1/3 eller 1/4, tilsetter sukker/søtstoff – så har jeg deilig sirup til bruk i sauser og desserter.

Kanskje noen av mine lesere har flere kreative måter å bruke svartsurbær på?

 

 

 

Løk: Mangfold og hageglede!

Jeg er forelsket i løkplanter! Krokus, narcisser, tulipaner, iris, scilla, fritillaria, anemoner, prærieliljer, hundetann…… Og mange, mange fler. De er vakre og lettvinte, de gir masse glede – og med bare litt stell kommer de fleste igjen år etter år. Med en liten innsats nå i høst, sikrer jeg fargeprakt og overflod i hagen fra februar til ut juni neste år. I juni overtar stauder og roser. Løkplanter er min måte å få til en blomstrende hage: De utgjør faktisk over halvparten av blomstrings-sesongen!

Jeg tror ikke alle er klar over hvilken enorm variasjon som finnes av løkplanter. Visste du for eksempel at det finnes over 40 sorter perleblomst (muscari)? De finnes i hvitt, gult, lyseblått, mørkeblått, lys lilla, mørk lilla, rosa – og mange tofargete. Av tulipaner finnes det nok mange tusen sorter…… Scilla, den lille, blå som blomstret og spredte seg villig under mormors syrin, finnes i mer enn 90 sorter: Ikke bare blå, men hvit og rosa og lyseblå og lilla.

Se på denne vidunderlige tulipanen: ‘Fringed Elegance». Den blomstrer sent i sesongen – her hos meg er den flottest i juni. Stilken er sterk, og høyden nærmer seg 50 cm med god gjødsling. Gulfargen kommer liksom innenfra og utover, og «frynsene» på kronbladene ser ut som om de «siler» gulfargen ut. Et kunstverk!

fringed elgance.JPG

En av sensommerens store gleder er å bla i løk-kataloger. Jeg er så heldig at jeg kan importere løk direkte fra Nederland, og velge mellom arter og sorter som ellers ikke er så lett å få tak i. Ganske snart håper jeg å få på plass en nett-løsning, hvor jeg kan legge ut løk for salg til en pris som ligger langt under vanlig markedspris – og med et utvalg vi i Norge ellers ikke har tilgang til.

Jeg starter i det små, og utvider utvalget etterhvert. En av de løkene jeg definitivt vil tilby er den sorte papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Hos norske postordrefirmaer koster den ca. 13 kroner pr. stk. Jeg håper å kunne tilby den til under 5 kroner pr. løk.

Papegøyetulipanen ‘Black Parrot’. Den blomstrer veldig sent: Siste halvdel av juni her hos meg på Lørenskog. Høyden er 45-50 cm. Den er nydelig i seg selv, og vidunderlig plantet inntil f.eks. Løytnantshjerte (Dicentra Spectabilis) som kontrast. Den passer også godt sammen med forskjellige Allium og tidligblomstrende roser.

blackparrot.JPG

 

Putt frø i jorden – når som helst

Man kan lett få prestasjonsangst av å lese hageblader og hagebøker: Alt vi ikke vet! Kaldstratifisering og varmstrafisering av frø, for eksempel: Det var pensum på gartnerskolen – men bruker jeg kunnskapen? Nei, hovedsaklig ikke. Fordi slik spesialisert kunnskap er beregnet på å hjelpe profesjonelle dyrkere til å få mest mulig lønnsom produksjon. Den er ikke myntet på oss hagebrukere! Vi kan – og bør- eksperimentere i vilden sky, og tilpasse «hagingen» til det som passer akkurat oss. 

Selv sår jeg frø hele året. Det blir ikke alltid like vellykket. Men noe lykkes, og gir resultater over all forventning. Som for eksempel dette: Høsten 2015 strødde jeg en frøpose med Campanula punctata ‘Silver Bells’ ut i noen potter med jord. I fjor, sommeren 2016, hadde frøene dannet bladrosetter. Jeg plantet rosettene over i større potter, en i hver, og vannet og gjødslet . I år blomstrer én plante. De andre har utviklet blad og stengel, og kommer til å blomstre neste år. 


Jeg synes det er en utrolig vakker plante! Og føler meg litt som en Skaper: Denne vakre planten er mitt verk – den hadde ikke eksistert hvis jeg ikke hadde sådd disse frøene…… Nå skal den –  og søsknene, som ikke blomstrer i år- plantes ut i bedet ved inngangen. Der skal den blomstre etter tulipanene, sammen med roser, løytnantshjerte og peoner. Det blir vakkert!

Friske planter blir ikke syke

Det er helt sant! Sunne, friske planter utskiller stoffer som avskrekker skadedyr og motvirker sykdommer. Når en plante begynner å skrante, er det produksjonen av disse stoffene som «stenges ned» først – og dermed blir det fritt frem for virus, bakterier, sopp, nematoder og skadedyr.  «The Survival of the Fittest» gjelder i høyeste grad!

På gartnerskolen måtte vi lære oss å oppdage næringsmangler hos planter. Nedsatt vekst og blå-rød farge på eldre blader, kan tyde på fosformangel. Visne bladkanter og bladspisser på eldre blad kan være mangel på kalium. Hvis unge blader blir bleke og gule, kan planten mangle både jern, kalsium og svovel. Osv. osv.

Hvis vi tar en titt på gjødselprodusentenes hjemmesider (Se f.eks. Norgesfór, skjønner vi raskt at dette er et svært forretningsområde: Her finnes spesialgjødsel for alle tenkelige mineralmangler mellom himmel og jord, bokstavlig talt.

Denne miserable rosenkålplanten lider antakelig av mangel kalium, nitrogen, magnesium og minst et par andre mineraler. Derfor er den også angrepet av skadedyr. Triste greier!

 

Vi som dyrker økologisk trenger heldigvis ikke å kunne noe som helst om dette. Så lenge vi sørger for at plantene vokser i levende jord (det gjelder i høyeste grad også potteplanter!), kan vi være ganske trygge på at plantene våre får den næringen den trenger. Da øker sjansen for at vi får sunne, friske planter – som ikke blir syke.

«Ta en Globoid», sa vi i riktig Gamle Dager. Det hjalp mot nesten alt.  I økologisk dyrking av medisinen nesten like enkel:  Tilfør rikelig organisk materiale, husdyrgjødsel, kompost – og noen meitemark! Det hjelper mot nesten alt 🙂

 

Hvis ulykken allikevel er ute og en plante begynner å skrante, finnes det ett universalråd til:  Bruk ryllik!

Den ser kanskje ikke ut som noen vidunderplante, men prøv selv – og bli forundret!


Achillea millefolium. Vanlig ryllik, som finnes overalt. Du har den helt sikkert i plenen. «Plantelegen», kalles den.  Plant ryllik i kjøkkenhagen, og se (og smak!) forskjellen.  Lag sprøytevann av ryllik og bruk på rosene, staudene og i drivhuset.

Og glem alt du har lært om makronæringsstoffer og mangelsymptomer 🙂

 

 

 

Valp i hagen

Vi har ny valp! Og det har faktisk ganske stor innvirkning på hagen og hagearbeidet……

Dette er Barolo. Ganske skjønn…?

IMG_2155

Hagearbeidet blir litt annerledes med en valp rundt føttene:  Han knabber småplanter fra plantebrett, graver hull i urtebedet, spiser opp geranier og valmuesøstre, tisser i drivhuset, tygger spadehåndtak til fliser, og angriper jordsekker.

Han blir uavlatelig tilgitt. Først og fremst fordi han er så morsom og søt, selvfølgelig.

Men i går oppdaget jeg en egenskap ved ham som sikrer evig tilgivelse for rampestreker: Han dreper snegler! Snuser seg frem, fanger dem, og tygger dem til døde med de skarpe, små hvalpetennene sine. Han spiser dem ikke: Tygger og biter og spytter ut, og mister interessen når de er steindøde og ikke beveger seg lenger.

 

Jeg innbiller meg at jeg stort sett er ganske fredsommelig, men det er to ting jeg hater intenst og rødglødende: Snegler og liljebiller. Og nå har jeg altså fått en snegle-dreper i husstanden! Fantastisk! Kanskje jeg kan leie ham ut til andre hage-eiere og bli rik? 😄 Og lære ham å drepe liljebiller? Jeg blir rent euforisk ved tanken på mulighetene…..

Snakk om å få en valp som er «skreddersydd» for oss!

Velkommen, Barolo!