Hold avstand i familien:-)

Mange av oss er i gang med å planlegge kjøkkenhagen nå. De fleste vet at vi bør «rotere» avlingene, og ikke ha samme sort på samme sted flere år på rad.

Noen er systematiske, og har opptegnelser fra år tilbake om hva som har vært plantet hvor. Andre tar det litt «på gefühlen», og mener bestemt at i fjor sto kålplantene til høyre…… 🙂

Grunnen til at vi ikke bør ha samme sort på samme sted hvert år, er at det lett kan føre til en opphoping av plantesykdommer, og av skadeinnsekter. Plantesykdommer som kommer fra jordbundne bakterier, sopp og virus vil ha veldig gode vekstvilkår hvis vi de får mye mat! Og skadeinnsekter som navigerer etter lukt eller farge, vil selvfølgelig mye lettere finne frem til femti kålhoder enn til ett……. Med andre ord: Mangfold bidrar sterkt til at vi får sunne og friske grønnsaker!

Hvis vi skal få til mangfold, er det lurt å vite litt om familier og slektskap. Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig med en kort oversikt over de viktigste familiemedlemmene i de vanligste grønnsaksfamiliene:

Ertefamilien: Erter, bønner, vikker

Gresskarfamilien: Gresskar, squash, agurk

Korsblomstfamilien: Kål, brokkoli, kålrot, nepe, reddik, pepperrot, ruccola, sennep

Kurvplantefamilien: Salat, endivie, artiskokk, jordskokk

Liljefamilien: Løk, hvitløk, purre, gressløk, asparges

Meldefamilien: Rødbeter, spinat

Skjermplantefamilien: Gulrot, pastinakk, persillerot, kruspersille, selleri, fennikel, karvekål

Søtvier- og gressfamilien: Poteter, tomater, mais

Helt enkelt betyr dette for eksempel at vi ikke planter verken selleri eller kruspersille sammen med gulrøttene, og ikke gressløk sammen med purre. Hvis vi passer på at medlemmene innen hver familie plantes med litt avstand til hverandre, har vi gitt et solid bidrag til god avling og god plantehelse – uansett om vi dyrker i bed, potter, pallekarmer eller på annen måte.

Hvis vi i tillegg sår/planter rikelig med ryllik, kamille, ringblomster, blomkarse, salvie, kattemynte og tagetes mellom og rundt grønnsaksplantene har vi ikke bare gitt et solid bidrag til god plantehelse, men også til en overdådig vakker kjøkkenhage!

Amaryllis-ABC

Godt nytt år til alle trofaste blogglesere! Jeg har fått spørsmål om det er mulig å få amaryllis-løkene til å blomstre igjen til neste år. Svaret er JA! Det er ikke en gang særlig vanskelig 🙂

Det viktigste for å lykkes, er å holde planten «i gang» fra nå og helt til høsten Jeg planter ofte løken over i en større potte etter at den er avblomstret. Så får den stå i vinduskarmen (eller aller helst litt kjøligere) og få stadig flere blader, bli gjødslet og vannet og stelt med akkurat som alle de andre potteplantene, helt til våren kommer og nettene er frostfrie (her på Østlandet er det vanligvis etter 17. mai – da jeg bodde i Hammerfest regnet jeg St.Hans som «deadline»…….). Da tar jeg det som forhåpentlig er blitt en bladrik, flott plante opp av potten og planter den ut i et staudebed. Den kan godt plantes over i en større potte og stå på verandaen/terrassen, poenget er at planten må ha god tilgang på vann og næring og ikke minst lys. Rosebedet på sørsiden av huset er ideelt 🙂

Utover sensommeren begynner bladene å visne ned. Da er det litt sånn «touch & go»: Hvis august er kjempevarm fortsetter kanskje planten å produsere mer blader. Hvis det er vått og kaldt blir planten aldeles miserabel, og løken ser ut til å råtne. Poenget er: Etter at bladene har visnet ned som følge av lavere temperatur og kortere dager (mindre lys), er løken klar for å gå i dvale. Men før den går i dvale må den være helt tørr! Og hvis den fortsatt produserer blader – eller holder på å drukne – kan det være vanskelig å finne det riktige tidspunktet å ta planten inn på, og starte tørkingen. Vi prøver og feiler. Men en-eller-annen-gang i august/begynnelsen av september må amaryllis-løkene inn fra hagen, og settes til tørk. Det minst arbeidskrevende er å putte dem i en potte med jord eller torv, og aldri vanne. Men løkene (med blader) kan godt legges på avispapir i en plasteske eller i kaffefilter i frostfritt drivhus eller i lecakuler: De må ha det tørt, og det bør helst være «noe» som tiltrekker væske i nærheten.

Når løken er helt tørr, skal den i dvale. Det betyr lav temperatur. Kjøleskapstemperatur er helt OK. Frostfritt drivhus eller isolert utebod fungerer også kjempefint. I denne fasen skal vi ikke ha lys, bare lav temperatur og mørke. I minst seks uker. Gjerne pakket inn i avispapir eller kaffefilter for å sikre at rest-fuktighet i løken dreneres ut. Jeg legger mine løk i tøyposer i kjøleskapet og i kasser med torv i drivhuset. (Husk navnelapper!)

Og så, sånn cirka (minst) fem-seks uker før jul: Løken tas ut av kjølingen, plantes i jord – men vannes ikke før spiringen begynner. Den dagen vi oppdager en grønn bladspiss begynner moroa igjen: Vi gjødsler og vanner og synger og snakker med og duller………. og kanskje får vi blomstring akkurat på julaften?

Tidsskjemaet er: To uker til opptørking, 6-7 uker til kjøling, 1 uke til spiring, 4 uker til blomstring: Tilsammen kanskje 14 uker fra løken tas inn fra hagen til den blomstrer? Og så er jo ikke dette på noen måte «exact science». Og løkene våre er jo også behandlet forskjellig i utgangspunktet. Men verdt å prøve, ikke sant?

Fortsatt litt løk igjen :-)

Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte salget av blomsterløk i dag. Men siden det bare er varslet regn og skikkelig møkkavær de neste dagene, tenkte jeg å «holde åpent» i noen dager til: Utvalget er litt redusert, men det er fortsatt mulig å gjøre noen kjempegode, spennende kjøp som gir blomstring hele våren! Send meg en SMS på 97625116, så finner vi et tidspunkt som passer!  Sorts- og prisliste finner du her: Høstløk 2019

En tulipan jeg har igjen overraskende (!) mye av er ‘Gander’s Rhapsody’: Den er både spesiell og fantastisk vakker – og veldig anvendelig: Det er ikke så mange tulipaner i denne varme, rosa-røde fargen.

IMG_2173-kopi

I en annen fargeskala: En samplanting mellom tulipanene ‘Elegant Lady’ og ‘Purple Dream’.  Berre lækkert! 🙂

tulipelegantladypurpledream

Litt mer beskjeden, men overjordisk vakker er tulipanen ‘Ollioules’.  Den har jeg også en god del igjen av.

tulipollioules

Neste uke ser det ut til å bli noen dager med oppholdsvær her på Østlandet: Perfekt for den siste løkplantingen! Velkommen til en hyggelig løk-prat, sånn helt på tampen av hagesesongen!

 

Høstløk: Kom og kjøp!

I dag kom de: Nesten 10.000 høstløk, direkte fra Nederland. Topp kvalitet fra en anerkjent leverandør. Nå er jeg avhengig av at folk kommer og kjøper: Jeg kan umulig greie å plante så mange løk selv! 🙂 Prisen blir selvfølgelig rimelig ved direkte import, og utvalget er stort: Her kan det bli kontinuerlig blomstring fra februar til juli.

Jeg «holder åpent» hver dag fremover, fra kl. 17:00 til 19:00. Adressen er Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog (Like ved Løkenåsen skole).

Fullstendig liste over utvalget og priser finner du her: hostlok2019

Ta kontakt på SMS (97.62.51.16) eller epost nina@hageflekken.no hvis du ønsker å avtale et annet tidspunkt.

Velkommen til en hyggelig høsthandel!

Ganske lei av «mangfold» nå!

Jeg er en varm tilhenger av mangfold i alle mulige sammenhenger. Mangfold er simpelthen berikende og sunt og moralsk og riktig! Ikke minst i hagen. Jeg holder til og med foredrag om viktig- og riktigheten av mangfold i hagen!

Mangfolds-begeistringen har vært min begrunnelse for manglende orden og luking i hagen. Se, hvordan innsekter og fugler trives, når alt ikke er «striglet» og velstelt!

Nå er jeg kommet i tvil. Jeg plukker brunsnegler hver kveld ved solnedgang. Mange! I kveld talte jeg 372…… Og nå har jeg oppdaget at sneglene trives ekstra godt i hullene til jordrottene, som også har invadert hagen min. Hittil har de, jordrottene, tatt knekken på to epletrær (derav ett gammelt aakerø-tre….), et 9 meter langt staudebed langs nordveggen, to solbærbusker og en pallekarm med kepaløk.

Når jordrotter og brunsnegler slår seg sammen, tar «mangfoldet» overhånd……….

Joda, «mangfold i hagen» er selvfølgelig bra og ønskelig og …….. Men akkurat nå kunne jeg godt klart meg med litt mindre! 😀

Epsomsalt: Hagens «supernøtt»

Epsomsalt gir plantene «superkrefter» – litt som Langbeins supernøtter.  Bruk det! 🙂

Epsomsalt??? De færreste kjenner til det, og enda færre tar det i bruk. Det er dumt, for Epsomsalt er et allsidig og nyttig hjelpemiddel i hagen – som er helt uten skadevirkninger, nesten ikke kan overdoséres, er fullstendig nedbrytbart og godkjent i økologisk drift. Bedre blir det vel ikke?

Epsomsalt er egentlig ikke «salt» i det hele tatt: Salt har kjemisk formel NaCl – natriumklorid, mens Epsomsalt har formelen MgSO4 og heter magnesiumsulfat. 

«Epsomsalt»: Ser ut som salt. Kommer i mange oppmalingsgrader: Finmalt, medium, grovmalt, flaket, kornet – akkurat som salt. Men er ikke salt i det hele tatt……..

15370108

Folk som er glad i britisk litteratur vil ha kommet over rådet om å «take some Epsom Salt» i ulike sammenhenger: Mot treg mage, mot kvalme, mot «nerver», mot uren hud og kviser, mot svimmelhet……. Men her i Norge har liksom ikke Epsomsalt «slått gjennom» som en del av husapoteket. Noen bruker det kanskje som et badesalt som lindrer muskelverk og stølhet?

Selv bruker jeg ganske store mengder Epsomsalt både i husholdning og i hage, og blir stadig imponert over hvor effektivt det er! Det geniale med Epsomsalt i hagen er at det også tas effektivt opp gjennom stilk og blad, i tillegg til gjennom jorden.

Akkurat nå er det supert å gjødsle både planter i drivhus (tomater, agurker, chili, paprika) og alle frukttrær og bærbusker med Epsomsalt: Planter trenger ekstra magnesium for å sette frukt!

Tomatene trives godt med både gjødsling og dusjing med Epsomsalttomateridrivhus (1)

Til drivhusplantene bruker jeg ca. 1 spiseskje som jeg dytter litt ned i jorden en gang i uken. I tillegg blander jeg 2-3 teskjeer i en 1,5 liters spruteflaske og dusjer over plantene 1-2 ganger i uken.  Ute drysser jeg 3-4 spiseskjeer Epsomsalt rundt frukttrær og bærbusker tidlig om våren; omtrent nå når fruktsettingen starter – og om 3-4 uker før frukt og bær er ordentlig modne.  I grønnsakshagen bruker jeg 1-2 spiseskjeer Epsomsalt i en pallekarm eller pr. m2 på samme tidspunkter: Tidlig om våren, omtrent nå, og et par uker før høsting.

Som om ikke dette er nok: Epsomsalt gir god spiring og rotutvikling ved frøsåing. Dryss litt Epsomsalt rundt i jorden når du sår – også når du sår stauder nå utover høsten. Det gir bedre spiring og sterkere småplanter.

Jeg kjøper Epsonsalt på nettet: Det er mange tilbydere og store prisforskjeller. Jo mer du kjøper jo billigere er det, selvfølgelig. Men du får også kjøpt mindre kvanta i helsekostbutikker – og kjempestore sekker på Felleskjøpet 🙂 Prøv, da vel!

 

 

Gjødsel: Når? Hva? Hvor mye?

Jeg ser at mange lurer på når og hva de skal gjødsle med – og hvor mye. Svaret er: Dette er egentlig veldig enkelt! Når vi dyrker økologisk, gjødsler vi nemlig jorda – ikke plantene.

Da kan – og bør – vi gjødsle nesten hele tiden: Vi legger ugressplantene vi har luket opp rett på jorda i både pryd- og nyttebed. Da går den næringen disse plantene har «brukt» tilbake til den jorda de kom fra. Hvis vi synes det blir stygt med visnende planter i prydbedene, dekker vi simpelthen til med litt kompost eller f.eks. kakaoflis – eller bark, i surjordsbed.

Det ugresset vi ikke legger tilbake på jorda, legger vi i vann. Det blir til god gjødsel! En bøtte eller to med gjæret ugressvann i et bed – og du «hører» plantene gro!

Her er løvetann, brennesle, kveke, skvallerkål og valurt luket bort fra et rosebed, og skal bli til næringsrikt gjødselvann for det samme bedet (og mange andre steder) ………

Gressklipp er en fantastisk næringskilde i grønnsakshagen, hvor det trengs mer nitrogen enn i prydbedene: «Dyng opp» med gressklipp en eller to ganger i uken rundt alle grønnsaksplantene, spe på med regelmessig gjødselvann, så har kjøkkenhagen mer enn nok næring hele sesongen.

Hva med potteplanter? Akkurat det samme gjelder: Noen ugressplanter oppå jorda i potten, litt gjødselvann, litt gressklipp og kanskje litt kompost: WOW – gjett om plantene trives!

Gjødsel = plantenæring – er vi vant til å tenke. Men i økologisk dyrking blir gjødsel vår «avlat» til jorda: Det vi tilfører, enten fordi vi har fjernet noe (høstet/plukket grønnsaker eller blomster) eller fordi jorda ikke er i god nok stand og trenger «tilskudd». Litt sånn som oss mennesker her nord i mars……