Plantenæring fra kjøkkenskapet

Planter trenger også variert og god næring. Vi har det meste som trengs i kjøkkenskapet!
For et par uker siden ryddet jeg i hyllene der jeg har te og kaffe. Bakerst sto det noen gamle glass med planter jeg har tørket selv, men ikke brukt opp: Kjerringrokk, nesle, skvallerkål, groblad, svarthyll, lind, bjørk, oregano…… Et pakke jule-te fra 2015 og et glass ubrukt julekaffe fra i fjor. En pose viltkrydder utgått på dato.

img_4892-2

Alt ble tømt opp i en bøtte, tilsatt lunkent vann fra springen, og plassert på planterommet. Etter en  ukes tid tok jeg gourmet-brygget i bruk, og for å teste det ble det i første omgang bare halvparten av småplantene som fikk nyte godt av det.

Den ene av disse tomatplantene fikk to spiseskjeer «gjødsel-te» forrige uke. Det er ingen premie for å gjette hvilken 🙂

img_4890

Legg spesielt merke til at både stengelen og sideskuddene er tykkere på planten til høyre. Vi ønsker jo ikke så mye strekningsvekst at plantene blir tynne og «strantne». Men her ser det ut til at næringstilskuddet har gitt akkurat passe vekst.

Jeg vil fortsette å bruke disse to plantene som referanseplanter, m.a.o. gi ekstranæring til den ene. Så blir det spennende å se på rotveksten når de skal pottes om – god rotvekst på dette stadiet er jo egentlig mye viktigere enn veksten over jorden.

En ørliten advarende pekefinger: Når man ikke vet hva næringstilskuddet inneholder, er det lurt å gå forsiktig frem. Det kan godt være at noen av ingrediensene jeg har puttet oppi bøtten slett ikke er spesielt bra for plantene.  Et par spiseskjeer 1-2 ganger i uken er en dosering jeg tenker er passe, så kan den heller økes etterhvert. Og så er det viktig å følge med på utviklingen, og sjekke plantene for symptomer på mulig næringsmangel.

«Brygget» lar jeg stå å godgjøre seg en stund til, rører i det av og til, tilsetter litt mer vann etterhvert. Hvis det begynner å lukte vondt, strør jeg noen spiseskjeer natron over: Det pleier å hjelpe. Eller benmel, hvis det er tilgjengelig.

 

 

Nytt år – og nytt liv

Undringen, forventningen og fryden over at jeg kan skape helt nytt liv bare ved å putte et frø fra en pose ned i litt jord, er like stor hvert år.

Innimellom trengs det allikevel et dytt for å komme i gang. I år ble jeg «dyttet» av rosmarinpotten som jeg blogget om i forrige innlegg: Jeg vet enda ikke om det lykkes å redde planten. Den står varmt og lyst under lampe på planterommet, så det er fortsatt håp. Men se hva som plutselig dukket opp blant nedklipte rosmarinstengler: Tomatplantespirer!

 

img_4888

Forklaringen er selvfølgelig at rosmarinpotten ble satt inn i drivhuset tidlig i høst, og så har en (eller flere) tomater falt ned i den; tomatkjøttet har råtnet, frøene har fått jordkontakt etterhvert – og nå spirer de. Naturen går sin gang 🙂

Nå er de omsorgsfullt gravd opp og fått hver sin egen potte. Jeg liker godt å merke småplantene mine med riktig botanisk navn: Det er nyttig å minne seg selv på hvor plantene hører hjemme i hierarkiet. Tomat tilhører søtvier-slekten (Solanum – samme som potet), og har sin egen familie: Lycopersicum.  Disse spirene har fått merkelappen Solanum lycopersicum ‘Anonymous’. 🙂

img_0018

Og når jeg først var i gang, kom det flere frø i jorden: Forleden ryddet jeg i uteboden, og under noen gamle plantekasser lå det plutselig en plastpose med flere frøposer i. Ganske gamle – jeg tipper de eldste er fra 2009. Rett og slett gjenglemt. Og halvveis oppspist av fugler og mus. Men noen av frøposene inneholdt fortsatt frø, og hva hadde jeg å tape?

Så da ble det sådd frø jeg ikke lenger husket hva var, eller hvorfor de ble bestilt. For eksempel Betula pendula ‘Tristis’: Hengebjørk eller sørgebjørk. Hva gjør jeg hvis mange av de frøene spirer, tro? Planter en sørgeskog? (bilder hentet fra nettet). Jeg har lært at bjørk ikke skal beskjæres, men jeg synes jo at bjørka til høyre er blitt et fint tre.

En annen frøpose het «Spaeralcea ambigua ‘Apricot Delight’ «. Jeg har ingen peiling på selve planten. Men i flere år har jeg forsøkt å lage et oransje, flammende, knall staudebed midt i innkjørselen vår. Ingen tvil om hvorfor jeg bestilte Spaeralcea ambigua!!

spaeralcea_ambigua_apricot_delight

Chilifrø bør i jorden nå. Jeg føler meg flink og behersket siden jeg bare har sådd to sorter hittil i år: ‘Pot Black’ og ‘Elisabeth’. Sterk og ganske mild. Det er gøy å dyrke chili, men det er grenser for hvor mye vi bruker…..

Frø som skal stratifiseres (kuldebehandles) er det også greit å få sådd nå. Storkonvall, Såpeurt, Rosenrot og Rotkjørvel var blant frøene i den gjenglemte posen. Jeg har puttet dem i potter og satt dem under lys. Hvis de ikke spirer i løpet av 3-4 uker blir de satt ut i kulden, gjerne under snø (hvis den finnes) i noen uker, før de blir tatt inn i varmen igjen.

«Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror», skrev Elias Blix. Og jeg tenker: For en gave, å få lov til å skape nytt liv!

 

 

 

 

 

Rosmarin: Bruk og overvintring

I dag har jeg drevet førstehjelp for min fem år gamle rosmarinplante. Den var blitt stor og flott, og så ut til å trives i potte på planterommet om vinteren. Jeg forsøkte å overvintre rosmarinplanter i frostfritt drivhus i flere år, uten særlig suksess. Nå graver jeg opp planten om høsten, gir den mager jord og stor potte, og lar den stå i 10-15 grader med litt vanning innimellom. Det har fungert godt. Men da jeg var borte i nesten tre måneder i høst, ble rosmarinen helt glemt. Tre grener var fortsatt grønne da jeg kom hjem, de andre var tørre og visne. Et sørgelig syn!

I håp om at deler av roten fortsatt lever, forsøker jeg å redde den. Jeg satte den i badekaret og ga den en lunken dusj før alle grenene ble klippet helt ned.  Så har den fått en omgang med kompost fra markkompostbingen, og er satt under en drivhuslampe som avgir mye varme. Nå er det bare å krysse fingrene.

De få bladene som var friske bruker jeg til å lage vaskemiddel. Bladene dekkes med eddik, og får trekke (helst mørkt og kjølig) i et par uker før brygget siles og helles over på en spruteflaske. Effektivt mot fett og flekker, og gir deilig duft! Denne eddiken kan selvfølgelig også brukes i matlaging – og som kosttilskudd: To-tre teskjeer i et glass vann om morgenen dekker dagsbehovet for verdifulle mineraler (og smaker godt).

rosmarin

Jeg er så heldig at jeg har tilgang til rosmarin store deler av året: Ved huset vårt i Portugal vokser det nemlig en rosmarinhekk! Duften slår i mot oss når vi parkerer utenfor porten. Jeg pleier å ta ettermiddagskaffen ved rosmarinhekken: Det  føles fantastisk luksuriøst….

Troy (3) liker også godt å oppholde seg ved rosmarinhekken: Han gnir på grenene og går rundt og lukter på hendene sine etterpå.

img_3256-2

I vårt klima vil nok ikke rosmarinplanter bli så store som disse, men med litt stell og omsorg kan vi sikkert greie å få dem store nok til at vi kan ta planten i bruk, både på kjøkkenet, badet og i husapoteket.

I plantemedisin har rosmarin vært brukt i uminnelige tider – særlig i Sør-Europa. Generelt er planten kjent for å bedre både hukommelse og fordøyelse, motvirke hodepine, stabilisere blodtrykk og stimulere blodomløp. I magien er rosmarin en mye brukt plante til alle slags ritualer og som beskyttelse mot onde krefter. Og hageféer elsker å slå seg ned i nærheten av en rosmarinbusk. Med andre ord: En plante det er bryet verd å overvintre og ta i bruk!

 

 

Godt Nytt Hageår!

I dag har jeg tuslet årets første hagerunde. Jeg har vært bortreist i nesten tre måneder, så dagens tuslerunde var nesten som en (gjen)oppdagelsesferd: Jeg hadde glemt at vi beskar de to epletrærne på vestsiden i høst. Og at jeg startet å legge opp et kompostbed utenfor drivhuset. Og ble minnet på at den svære, gamle granen ikke har lenge igjen – og at vi klippet pilhekken helt ned: Det blir spennende å se hvordan den tar seg opp.

Jeg ble minnet på hvor vakker hagen er om vinteren: Manglende fargeprakt oppveies av former; Hele hagen formidler potensiale og muligher og løfter og håp!

Vi hagefolk er forskjellige. Noen synes det er godt med hage-frie vintermåneder. Noen kan ikke vente med å gå igang med et nytt hageår. Selv veksler jeg mellom ytterlighetene: Noen år er jeg «fed up» og lei – andre år bobler jeg over av hageplaner og hagelyst.

I år «bobler jeg over». Dagens hagerunde resulterte i en liste over hva jeg vil/skal/må gjøre i hagen i januar. Den ser omtrent sånn ut: Ta stiklinger av sibirkornell, svartsurbær, solbær. Så ute: Diverse salatplanter, alle frø som skal kaldstratifiseres, mange stauder. Så inne: Diverse sommerblomster. Bestille frø fra kataloger. Bestille nytt vanningssystem til drivhuset. Beskjære bærbusker og frukttrær.

Et nyttårsforsett er å blogge om «boblingen». 😄

Marina-liv

Vi ligger i marinaen i Mindelo i Cap Verde, sammen med rundt 80 andre båter som også deltar i ARC+. I tiden frem til avreise onsdag skal ALT gjøres. Proviantering og reparasjoner. Klesvask, fylling av vann og diesel. Og storrengjøring ute og inne: Det er utrolig hvor møkkete det blir etter bare noen døgn i sjøen! Og alt tar tid: noen ganger må man være slangemenneske for å få på plass matvarer. 

Mindelo er en spesiell by. Ikke mye som minner om hjemme – bortsett fra at de har rosa rådhus, akkurat som Haugesund!!


Akkurat nå slapper jeg av med en iskald øl i baren på marinaen, og nyder solnedgangen.  Man kan ha det verre……😀

Fullgjødsel  – helt gratis

NPK-gjødsel, kalles det. Fullgjødsel. Alt plantene våre trenger av næring. Vi kan kjøpe det i sekker. Eller lage det selv, helt gratis!

Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium. Det er plantenes viktigste næringsstoffer. Vi kaller dem Makronæringstoffer. Hvis en av disse stoffene mangler, kan plantene ikke leve.

Vi trenger ikke kjøpe NKP-gjødsel i sekker. Vi har rikelig tilgang på disse plantenæringstoffene i hagen. Alle planter inneholder store mengder natrium, fosfor og kalium – det er selve byggestenene i planten. Det betyr at ugressplantene vi luker bort fra bedene våre inneholder masse plantenæring!

I dag har jeg startet årets første runde med ugressvann: Fullgjødsel for både kjøkkenhagen og prydbed. Oppskriften er enkel: Ugressplanter som er fjernet fra bedene legges i en tønne eller bøtte med vann, som får stå og «godgjøre seg» i etpar uker før det vannes ut i bedene. Dagens «fangst» består av masse brennesle og løvetann og en god del valurt. Bedre fullgjødsel finns ikke! 

Nå beskjærer vi frukttrærne – eller kanskje ikke?

Nå er tiden inne til å beskjære frukttrærne i hagen. Nå, mens det fortsatt er frost, tåler trærne godt de hardhendte inngrepene vi utsetter dem for når vi klipper og kutter og sager.

Men det kan kanskje være interessant å spørre seg  hvorfor der er så viktig å beskjære frukttrærne. Svaret er: Det er ikke viktig i det hele tatt! Trærne trives aldeles utmerket uten å bli beskåret!

Grunnen til at vi beskjærer frukttrær er at vi ønsker så stor avling som mulig. Grunnen til at beskjæringsråd og -«regler» avogtil virker både kompliserte og motstridende, er at ulike profesjonelle fruktdyrkere har forskjellige erfaringer – og også etterhvert kanskje har noen kjepphester……

For oss hagebrukere betyr dette at vi egentlig ikke trenger å bry oss om beskjæring overhodet. Hvis trærne våre bærer nok frukt til vårt behov, kan vi simpelthen la dem greie seg selv. Da vil størrelsen på avlingen etterhvert minske. Men det kan kanskje være greit? Særlig når vi ser hvilke store mengder nedfallsfrukt som går til spille hver eneste høst…….

Så hvis vi ikke har noe ønske om å «øke produktiviteten» fra hagetrærne våre, kan vi rett og slett la dem være i fred. Hvis vi synes det er hyggelig å «pusle litt», kan vi ta med beskjæringsaksen og fjerne gamle kvister/greiner, tynne litt i kronen, kutte inn på de lengste greinene og generelt forme treet slik vi ønsker.

Og den «puslingen» er det fint å gjøre nå, mens treet fortsatt er i vinterdvale.