Putt frø i jorden – når som helst

Man kan lett få prestasjonsangst av å lese hageblader og hagebøker: Alt vi ikke vet! Kaldstratifisering og varmstrafisering av frø, for eksempel: Det var pensum på gartnerskolen – men bruker jeg kunnskapen? Nei, hovedsaklig ikke. Fordi slik spesialisert kunnskap er beregnet på å hjelpe profesjonelle dyrkere til å få mest mulig lønnsom produksjon. Den er ikke myntet på oss hagebrukere! Vi kan – og bør- eksperimentere i vilden sky, og tilpasse «hagingen» til det som passer akkurat oss. 

Selv sår jeg frø hele året. Det blir ikke alltid like vellykket. Men noe lykkes, og gir resultater over all forventning. Som for eksempel dette: Høsten 2015 strødde jeg en frøpose med Campanula punctata ‘Silver Bells’ ut i noen potter med jord. I fjor, sommeren 2016, hadde frøene dannet bladrosetter. Jeg plantet rosettene over i større potter, en i hver, og vannet og gjødslet . I år blomstrer én plante. De andre har utviklet blad og stengel, og kommer til å blomstre neste år. 


Jeg synes det er en utrolig vakker plante! Og føler meg litt som en Skaper: Denne vakre planten er mitt verk – den hadde ikke eksistert hvis jeg ikke hadde sådd disse frøene…… Nå skal den –  og søsknene, som ikke blomstrer i år- plantes ut i bedet ved inngangen. Der skal den blomstre etter tulipanene, sammen med roser, løytnantshjerte og peoner. Det blir vakkert!

Friske planter blir ikke syke

Det er helt sant! Sunne, friske planter utskiller stoffer som avskrekker skadedyr og motvirker sykdommer. Når en plante begynner å skrante, er det produksjonen av disse stoffene som «stenges ned» først – og dermed blir det fritt frem for virus, bakterier, sopp, nematoder og skadedyr.  «The Survival of the Fittest» gjelder i høyeste grad!

På gartnerskolen måtte vi lære oss å oppdage næringsmangler hos planter. Nedsatt vekst og blå-rød farge på eldre blader, kan tyde på fosformangel. Visne bladkanter og bladspisser på eldre blad kan være mangel på kalium. Hvis unge blader blir bleke og gule, kan planten mangle både jern, kalsium og svovel. Osv. osv.

Hvis vi tar en titt på gjødselprodusentenes hjemmesider (Se f.eks. Norgesfór, skjønner vi raskt at dette er et svært forretningsområde: Her finnes spesialgjødsel for alle tenkelige mineralmangler mellom himmel og jord, bokstavlig talt.

Denne miserable rosenkålplanten lider antakelig av mangel kalium, nitrogen, magnesium og minst et par andre mineraler. Derfor er den også angrepet av skadedyr. Triste greier!

 

Vi som dyrker økologisk trenger heldigvis ikke å kunne noe som helst om dette. Så lenge vi sørger for at plantene vokser i levende jord (det gjelder i høyeste grad også potteplanter!), kan vi være ganske trygge på at plantene våre får den næringen den trenger. Da øker sjansen for at vi får sunne, friske planter – som ikke blir syke.

«Ta en Globoid», sa vi i riktig Gamle Dager. Det hjalp mot nesten alt.  I økologisk dyrking av medisinen nesten like enkel:  Tilfør rikelig organisk materiale, husdyrgjødsel, kompost – og noen meitemark! Det hjelper mot nesten alt 🙂

 

Hvis ulykken allikevel er ute og en plante begynner å skrante, finnes det ett universalråd til:  Bruk ryllik!

Den ser kanskje ikke ut som noen vidunderplante, men prøv selv – og bli forundret!


Achillea millefolium. Vanlig ryllik, som finnes overalt. Du har den helt sikkert i plenen. «Plantelegen», kalles den.  Plant ryllik i kjøkkenhagen, og se (og smak!) forskjellen.  Lag sprøytevann av ryllik og bruk på rosene, staudene og i drivhuset.

Og glem alt du har lært om makronæringsstoffer og mangelsymptomer 🙂

 

 

 

Valp i hagen

Vi har ny valp! Og det har faktisk ganske stor innvirkning på hagen og hagearbeidet……

Dette er Barolo. Ganske skjønn…?

IMG_2155

Hagearbeidet blir litt annerledes med en valp rundt føttene:  Han knabber småplanter fra plantebrett, graver hull i urtebedet, spiser opp geranier og valmuesøstre, tisser i drivhuset, tygger spadehåndtak til fliser, og angriper jordsekker.

Han blir uavlatelig tilgitt. Først og fremst fordi han er så morsom og søt, selvfølgelig.

Men i går oppdaget jeg en egenskap ved ham som sikrer evig tilgivelse for rampestreker: Han dreper snegler! Snuser seg frem, fanger dem, og tygger dem til døde med de skarpe, små hvalpetennene sine. Han spiser dem ikke: Tygger og biter og spytter ut, og mister interessen når de er steindøde og ikke beveger seg lenger.

 

Jeg innbiller meg at jeg stort sett er ganske fredsommelig, men det er to ting jeg hater intenst og rødglødende: Snegler og liljebiller. Og nå har jeg altså fått en snegle-dreper i husstanden! Fantastisk! Kanskje jeg kan leie ham ut til andre hage-eiere og bli rik? 😄 Og lære ham å drepe liljebiller? Jeg blir rent euforisk ved tanken på mulighetene…..

Snakk om å få en valp som er «skreddersydd» for oss!

Velkommen, Barolo!

 

Inntrengere i kjøkkenhagen? Prøv Vips!

Har du opplevd at kjøkkenhage-avlingen plutselig blir ødelagt? Det kan være både trist og dessuten riktig ekkelt hvis skadeinnsektene har fått boltre seg fritt…..

Dette er eksempler på gulrot- og kålfluer som har hatt gode dager:


Det finnes råd. Som alltid er det mye bedre å forebygge enn å behandle. 

En effektiv måte å hindre skadeinnsekter på, er å legge fiberduk over grønnsaksbedene før innsektene svermer. Det finnes en genial varslingstjeneste: Vips! Der finnes oppdaterte opplysninger om alle de vanlige skadeinnsektene: Både varslinger og observasjoner. I dag ser jeg at gulrotflua er observert i Lier. Det betyr fiberduk over gulrøttene mine på Lørenskog i løpet av neste uke. 

Vips er utviklet for landbruket, men er til stor nytte for oss hage-eiere også! Anbefales!

Ønskeliste for neste vår?

Omsider kom våren hit til Østlandet også. Nå eksploderer hagene våre – og vi skal absolutt bare nyte og «være i nuet»!

 

Men dette er også en god tid for litt langtidsplanlegging – særlig for oss som er glad i løkplanter!

En liten runde i hagen nå, med fotoapparat/mobil, blokk og blyant kan legge grunnlaget for en enda mer fantastisk vår i 2018!

Ett eksempel: Dette bildet er fra et område i hagen min, tatt 18. mai. Som dere ser: Ikke særlig interessant. Noen gule narcisser er det eneste som blomstrer. I mars og  april blomstret krokus og tidlige tulipaner, og senere kommer peoner og roser og riddersporer og lammører og hosta, og bedet fylles helt. Men på denne tiden trengs det tydeligvisl en liten «boost». 


Det kan være vanskelig å «tro på» de blomstringstidene som står på løkpakkene. Narcissene på bildet skulle blomstret i april, ikke i slutten av mai…… Da kan det være lurt å bruke øynene, og se hva som ellers blomstrer – i egen hage, eller i nabolaget.

Her hos meg blomstrer f.eks. Darwin-tulipanen ‘American Dream’ akkurat nå. 


….og narcissen ‘Palmares’



…..og narcissen ‘Flower Record’.

Kanskje kunne noen av disse passe? 

Eller kanskje jeg bare noterer: «Slutten av mai: Bare gule narcisser. Trenger litt farger her!»

 Så har jeg en pekepinn på hva jeg skal se etter i løkkatalogene til høsten. Samtidig som jeg nyter øyeblikket! 

Overlever vårblomstene??

Svaret er ganske enkelt: Ja, antakelig!

Her på Østlandet er det nok mange som stiller spørsmålet nå, etter et ganske voldsomt snøfall de siste dagene, hvor alle de nye, grønne spirene ble helt dekket av snø – som ble liggende i over ett døgn.

Da er det viktig å tenke på at vårblomster som er herdige i vårt klima er noen skikkelig tøffinger. De fleste overlever både snø, haglbyger og noen kuldegrader. Men det er selvfølgelig litt forskjell på «tøffheten» hos de ulike plantene. Jeg har en egen liten bok hvor jeg fører inn observasjoner over hvordan de ulike plantene greier seg gjennom året. Løkplanter har et eget «kapittel». Veldig greit å slå opp i når jeg skal bestille nye løk til høsten. Det kan jo komme flere snøfall både i april og mai……. Og så er det viktig at ikke våryr hageglede får utløp i overdreven raking og rydding i mars/april: Alt rusk og løv og gamle planterester som får bli liggende i bedene, øker de tidlige spirenes evne til å overleve.

Fra venstre: Botanisk iris ‘Katharine Hodgin’, Julerose (Helleborus) med tulipan ‘Corona’, og storblomstret krokus ‘Pickwick’

 

Her hos meg har den botaniske irisen ‘Katharine Hodgin’ (til venstre) ramlet litt sammen etter snøfallet og kulda. Den er rett og slett blitt litt pjuskete! Jeg har vannet godt med temperert vann, for å tine opp røttene skikkelig, og dyttet litt rusk og løv rundt plantene for å «lune litt». Så får vi se. Men generelt overlever jo ofte løkplanter selvom de overjordiske delene får hard medfart. Det er viktig at de får stå og visne helt ned, uansett.

De tidlige tulipanene overlever det meste. Faktisk ser det ut til at de riktig trives med litt snø og kulde: De retter seg opp og riktig strutter der de står!  Og julerosene (Helleborus) er det ingen fare med – de tåler alt (unntatt altfor mye vann over lang tid).  Krokusene har reagert litt forskjellig på været: Noen storblomstrende har lagt seg ned og ser ikke helt glade ut, mens andre – som ‘Pickwick’ på bildet er helt uaffisert, akkurat som de botaniske krokusene og snøklokkene.

Stemorsblomstene har også reagert litt forskjellig, ettersom hvor de er plassert. Mange ligger langstrake utover. De kommer igjen. Knip av blomstene og stilken over nederste bladpar og vann godt, så tar det ikke så lang tid før de blomstrer igjen. Det er alltid smart å potte fioler og stemorsblomster over i større potter, hvis man kjøper dem i «six-packs»: Røttene får bedre beskyttelse i større potter.

Chinodoxa ‘sardensis’

IMG_1875

En annen løkplante som tåler stort sett alt, både av kulde og snø og tørke, er Chinodoxa. Jeg kaller den for snøstjerne, men jeg tror det riktige navnet er «Snøpryd». Den finnes i blått, rosa, lilla og hvitt, og kan godt plantes både i hekk og plen. Anbefales!