Svarthyll: Beskytter mot virus – og er magisk!

Svarthyll, Sambucus Nigra, er en av de aller viktigste anti-virale plantene vi kjenner til. I disse tider burde vi alle få i oss en dose svarthyll hver eneste dag!

Svarthyllens anti-virale egenskaper er godt dokumentert. Svarthyll hindrer virus fra å trenge inn i cellene. Noen hevder til og med at en liten slurk svarthyll-medisin daglig gir bedre forsvar mot virussykdommer enn alskens vaksiner. (Men dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten! Selv tar jeg både influensavaksine, og drikker svarthyllekstrakt hver dag) 😀

Alle burde ha et (eller flere) svarthylltre i hagen –
det er vakkert, lettstelt, og et veritabelt medisinskap!

Svarthyll-ekstrakt selges både på apotek og i helsekostbutikker, under merkenavnet Sambucol. Løp og kjøp – hvis du ikke gjør som meg: Lager din egen svarthyllmedisin. Det er veldig enkelt: Jeg fyller en beholder med svarthyllbær, fyller helt opp med 40-45% sprit (vodka eller brandy), topper ofte opp med andre godsaker som litt hvitløk, ingefær, hel pepper, gurkemeie og honning, og lar brygget trekke i to-tre uker før jeg siler av og heller over på mindre glass/flasker.

Dobbel avling!

To «avlinger» pr sesong er ikke dagligdags i vårt klima. Det er bare en av mange, mange gode egenskaper ved svarthyllen. I vår høstet jeg blomstene, og laget deilig saft og nydelig syltetøy. Nå har jeg høstet bærene, og laget saft og medisin.

Beskyttende livskraft

I folketro og folkemedisin er svarthyll et tre fullt av motsetninger: Det representerer både liv og død. Det har beskyttende krefter, men kan også være farlig. Det er assosiert med heksekunst og helbredelse. Alt dette forteller oss uansett at treet har kraftfulle egenskaper! Det faktum at treet er så livskraftig, er lett å formere og trives nær sagt overalt (men liker mye nitrogen!), bidrar nok også til både myter og respekt.

Insekts- og myggmiddel

En lite kjent egenskap ved svarthyll er at bladene er fine å bruke i sprøytemiddel mot lus og andre skadedyr. Enkelte hevder at både jordrotter og mus forsvinner hvis man dytter svarthyllblader ned i ganger og inn i hull. Verdt å prøve!

Helt sikkert er det at et uttrekk av bladene kan være effektivt mot bladlus og andre skadeinnsekter: Fyll en beholder med hylleblader (og gjerne noen kvister og litt bark), hell kokende vann over og la trekke i minst ett døgn. Fortynn med vann 50/50 og sprøyt direkte på angrepne plantedeler.

Og bruk uttrekket direkte på huden istedenfor myggolje: Det virker – også mot fluer!

HYLDEMOER

I mange tradisjoner er svarthyll en portal til underverdenen. Portalen voktes av en klok, gammel dame-ånd: The Elder Tree Mother. På dansk (i Dannmark har de lange tradisjoner med å bruke hyll – blant annet til leplanting) heter hun Hyldemoer. Se H.C. Andersens eventyr om henne her.

En av hennes oppgaver er å beskytte treet fra å bli hugget ned. Noen mener at hvis man hugger ned en svarthyll, slipper man løs onde krefter. Andre mener at treet er så verdifullt som mat, drikke og medisin, og at det er derfor det må beskyttes mot hugging.

Uansett er det helt sikkert at et møbel laget av hyll er hjemsøkt av ulykke og ondskap. Aller verst er det hvis man skulle finne på å lage en vugge av hyll: Da sørger Hyldemoer for at babyen aldri finner ro eller får sove, og dessuten blir klypt og plaget så den blir både gul og blå!

Og du må selvfølgelig aldri bruke hyll som ved: Da slipper du løs allverdens onde ånder!

Begynnelse og slutt – liv og død

I den keltiske «tre-kalenderen» Ogham, representerer Svarthyll slutten på ett år og begynnelsen på det neste. Eller, som det står i kalenderen: «It represents the end in the beginning and the beginning in the end and so teaches us the cycle of death & rebirth.»

Og i The Herbal Tarot, er Svarthyll tilegnet Døden – og dermed også begynnelsen på noe nytt. En legende sier at apostelen Judas begikk selvmord ved å henge seg fra en svarthyll, og at Jesu kors også var laget av svarthyll.

Da er det vel helt klart for alle at vi må ha minst en svarthyll i hagen? 🙂

Nå flytter vi inn!

De fleste av oss har vel ganske travle dager i hagen nå: Det er så mye som skal gjøres før sesongen avsluttes! Vi som driver økologisk er travle med jordekking og kompostering i haug; mange av oss høster frø og tørker og merker og putter i kaffefiltre og papirposer; de siste avlingene skal høstes, og forsøksvis tas vare på for å gi høst- og vintergleder…..

Og så har mange av oss noen prydplanter som vi ønsker skal overleve vinteren, og som trenger litt hjelp. Hvordan gjør vi det? Jeg registrerer at mange har spørsmål: Skal fuchsia klippes ned eller ikke? Hvordan skal temperaturen være? Skal det være lys??



Det finnes et enkelt svar på de fleste av disse spørsmålene: Det bestemmer du!

Kortversjonen er:
Hvis du vil/har anledning til å oppbevare planten i dvale skal den klippes ned og oppbevares kjølig og mørkt. Et gammelt kjøleskap er helt ideelt! Da trengs det nesten ikke jord – planten skal jo ikke ta opp næring, den skal «sove».

Hvis du ikke kan «tilby» lav nok temperatur til at planten går i dvale, må du rett og slett sørge for litt mere stell og omsorg. Husk at det er en sammenheng mellom lys og temperatur og plantevekst (og -trivsel): Jo kjøligere planten står, jo mindre lys trenger den. Og omvendt: Jo høyere temperatur, desto mere lys (og vann).

Dette er noen av de plantene jeg gjerne vil ta vare på. Men klok av skade flytter jeg dem ikke rett inn: Jeg klipper ned og fjerner jord og spyler og setter i ny jord – så slipper jeg forhåpentlig at skadedyr blir med inn…….



Det betyr i klartekst at hvis det kjøligste stedet du kan tilby overvintringsplantene dine f.eks. er et soverom som holder ca. 15 grader, bør du kanskje ha tilleggslys (avhengig av hvor mye dagslys det er), og du må vanne innimellom.

Men hvis du har en frostfri utebod, hvor temperaturen går ned mot null, kan plantene utmerket godt klare seg uten lys.

Uansett må du følge med på plantene dine: Hvis de viser tegn til ny vekst må de ha lys, uansett hvor de står! Hvis ikke får du lange, strantne planter som bruker masse energi på å produsere vekst du ikke ønsker.

Ett alternativ, som mange glemmer, er å flytte plantene inn i vinduskarmen og behandle dem som vanlige stueplanter. Mange f.eks. pelargonier og fuchsiaer vil gi ny blomstring og mye glede gjennom vinteren!

Jeg har to regler for planter som skal flyttes inn, uansett hvordan jeg skal oppbevare dem:

1. Jeg skifter ut jorden de står i og spyler planten nøye!

Jeg tar plantene ut av utepottene, og fjerner all jord og spyler grundig med hageslangen. Så klipper jeg bort nesten alle grønne plantedeler, og tar planten inn. Så spyler jeg enda en gang: Grundig, i alle kriker og kroker og på undersiden av alle blad, for å forsikre meg om at det ikke følger med skadedyr.

2. Jeg planter røttene i såjord fra «kjøpesekk»

«Mager» jord uten særlig mye gjødsel. Da får planten mer enn nok næring til å overleve, men ikke så mye at den stimuleres til ny vekst og blomstring.

Jeg lærte masse nytt og nyttig da jeg tok gartnerutdannelse i godt voksen alder. Men noe av det aller nyttigste sto ikke i lærebøker, eller hørte ikke til i pensum. Blant annet dette: Min klasseforstander, Per Spangen på VEA, sa: «Husk at du er sjefen over planta!»

Det er SÅ riktig, og så viktig å huske på: Det er ikke så mange «regler» som gjelder – du må gjøre ting sånn som det passer for deg: Du er nemlig sjefen over planta! 🙂

Det gjelder også for overvintring! 

Svarthyll: Mat, medisin, magi og mystikk

Svarthyll (Sambucus nigra) er et av disse trærne som «har alt»: Det er vakkert å se på, det dekker godt mot innsyn, det trives nesten over alt og krever lite stell – og det gir to gode «avlinger» i året med både mat og medisin: Blomstene nå på sommeren, og bærene til høsten. Det er aldeles merkelig at det ikke er plantet flere svarthyll i norske hager!

Dette blogginnlegget handler bare om hvordan vi kan lage saft av blomstene. Senere vil jeg skrive om medisinen, magien og mystikken…..

I år rakk jeg akkurat å lage noen liter «brygg» av blomstene før det var for sent. Her på Lørenskog (H5) er hyllen avblomstret nå. Lenger nord og i høyden kan blomstene sikkert fortsatt høstes.

Min fantasi er såpass begrenset at jeg bare bruker blomstene til verdens beste leskedrikk. Men de kan brukes til mye annet: Dekorasjoner i bakst, kaker og pannekaker, isbiter, desserter – bare fantasien setter grenser. De er aldeles nydelige – som små snøstjerner!

Litt sent i sesongen, som nå, har bladlusa slått seg ned i svarthyllen. Noen synes det er kjempeekkelt, og da må lusa rett og slett plukkes bort. Jeg registrerer at lusa stort sett sitter på stilkene, og de klipper jeg jo bort uansett. Og så tenker jeg at en bladlus eller fem i det ferdige brygget øker protein-innholdet – i fremtiden skal vi jo alle antakelig spise innsekter 🤣

Jeg har forøvrig skrevet et eventyr om bladlusas liv og levnet her: https://hageflekken.wordpress.com/2014/06/04/bladlus-pa-rosene-bladlusas-liv-er-preget-av-undre-jomfrufodsler-matriarki-og-orgier-jeg-har-skrevet-et-eventyr-om-det/

Her er krukken jeg lager svarthylldrikk i: En blå steingodskrukke, nesten maken til den min mormor brygget saft i 🙂

Jeg bruker en krukke som tar 4 liter, bare fordi jeg synes den er så fin og synes det er en glede å bruke den! Men du kan bruke hvilken som helst beholder, alt fra et 1 liters Norgesglass til en 10-liters bøtte. Hvis din beholder bare tar 1 liter, deler du oppskriften på 4. Osv.

I år har jeg brukt denne oppskriften, til en 4-liters krukke:

En kurv full av blomsterstander (kanskje omtrent 100) ble lagt lagvis i en beholder (glass/bøtte/krukke/bolle) med skiver fra kanskje ca 6 sitroner og et par clementiner eller appelsiner. Det ble fire lag med blomster og seks lag med sitrusfrukter. Kok opp ca 4 liter vann og sukker/sukkererstatning til søtstoffet er helt oppløst, og la det avkjøles. Smak deg frem til hvor søt du ønsker drikken skal være. Jeg brukte ca 100 gram «Sukkr» til ca 3,5 liter vann. Kanskje kunne jeg spedd på med litt Sukrin? Tidligere har jeg brukt nesten 1 kg vanlig raffinert sukker til samme vannmengde, men nå må det jeg lager tilpasses diabetes-behov. Smak deg frem med det søtningsstoffet du foretrekker: Det varme vannet skal smake nesten så søtt som du ønsker den ferdige drikken skal smake. Men ikke helt, fordi pollenet i svarthyllblomstene også tilfører sødme. Hell den avkjølte laken over lagene med sitroner og blomster til beholderen er helt full.

Jeg passer på at siste lag i krukken er litt tykke sitronskiver, for å holde svarthyllblomstene på plass nede i laken.

Så setter jeg krukken i kjøleskapet, og lar den stå der i minst 4-5 dager. Da er brygget ferdig, og det er ganske konsentrert. Jeg siler av blomstene og sitronskivene, heller det over på flasker, og putter flaskene i fryseren. (Pass på at flaskene ikke er fulle, væsken utvider seg når den fryses).

Servering: Ca 1/3 svarthyllbrygg blandes med vann eller hvitvin eller prosecco, og serveres med isbiter og/eller mynteblader og/eller hva man måtte føle for. Og så er det bare å nyte…… 🙂

Stappfullt inne – iskaldt ute……

Nå er det rett og slett stappfullt av småplanter og spirer og nysådde potter inne – og helt overfylt i drivhuset. Og ute hagler det, og værmeldingen spår nattefrost. Hva gjør man da?

Jeg har gjort om en kjellerbod til planterom. I skrivende stund er nesten hver eneste kvadratcentimeter fylt av planter i ulike vekstfaser.

Det enkle svaret er: Vi behandler plantene litt ulikt. Vi «følger oppskriften» for noen – og så holder vi noen litt tilbake, ved å vente med ompotting/omplanting, gi mindre næring, litt lavere temperatur og mindre lys.

Jeg blir aldri lei av å understreke: Hagebruk er IKKE «Landbruk Light»! Men fortsatt produseres det frø og småplanter og det skrives om grønnsaksdyrking og kjøkkenhage som om målet er å få flest mulig planter til å modnes på samme tid – akkurat som i produksjonslandbruket! I hagene våre ønsker vi jo nesten det stikk motstte: Jeg vil gjerne høste litt om litt, over lang tid!

Et eksempel: Her er mitt plantebrett med maisplanter i år. Alle frøene har spirt, og jeg har 40 småplanter. Regner med at det vil gi meg minst 200 maiskolber – helt i overkant av hva vi kan spise og fryse ned 😀 Mais trenger en lang vekstsesong, akkurat som kålplanter og f.eks. sellerirot. Så egentlig burde plantene ut nå, men det tør jeg ikke så lenge det fortsatt er fare for nattefrost.

Min løsning er å plante ut ca 1/3 av småplantene på voksestedet nå – i år blir det ca 12 maisplanter. På et varmt og lunt sted, og med god beskyttelse: Jeg legger over både fleeceteppe og fiberduk når meterologene varsler frost. Så potter jeg ca 1/3 om i romslige potter med rikelig gjødsel, og plasserer pottene utendørs der jeg har plass: På terrassen eller en platting eller langs oppkjørselen eller utenfor drivhuset: Så lunt som mulig og obs obs: Med fiberduk eller annen beskyttelse over både dag og natt. Disse planter jeg antakelig ut på voksestedet om 2-3 uker. Den siste tredjedelen av planter lar jeg stå i små, trange potter på planterommet eller i drivhuset, gjødsler minimalt, og satser på å «sultefore» litt i et par uker til. Da planter jeg dem enten ut på det endelige voksestedet, eller over i større potter – helt avhengig av vær og temperatur.

Med litt flaks vil denne forskjellsbehandlingen gjøre at jeg kan høste mais i 3-5 uker, fremfor å måtte forholde meg til 40 høsteklare planter på samme tid.

For planter med kortere modningstid (salat, reddik, bladbete, stangselleri etc. etc.) er selvfølgelig løsningen på «plassproblemene» å så i flere omganger, med noen dagers eller ukers mellomrom. Men for planter som krever hele vår korte, norske vekstsesong for å bli modne, er «forskjellsbehandling» en god strategi 😀.

Hold avstand i familien:-)

Mange av oss er i gang med å planlegge kjøkkenhagen nå. De fleste vet at vi bør «rotere» avlingene, og ikke ha samme sort på samme sted flere år på rad.

Noen er systematiske, og har opptegnelser fra år tilbake om hva som har vært plantet hvor. Andre tar det litt «på gefühlen», og mener bestemt at i fjor sto kålplantene til høyre…… 🙂

Grunnen til at vi ikke bør ha samme sort på samme sted hvert år, er at det lett kan føre til en opphoping av plantesykdommer, og av skadeinnsekter. Plantesykdommer som kommer fra jordbundne bakterier, sopp og virus vil ha veldig gode vekstvilkår hvis vi de får mye mat! Og skadeinnsekter som navigerer etter lukt eller farge, vil selvfølgelig mye lettere finne frem til femti kålhoder enn til ett……. Med andre ord: Mangfold bidrar sterkt til at vi får sunne og friske grønnsaker!

Hvis vi skal få til mangfold, er det lurt å vite litt om familier og slektskap. Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig med en kort oversikt over de viktigste familiemedlemmene i de vanligste grønnsaksfamiliene:

Ertefamilien: Erter, bønner, vikker

Gresskarfamilien: Gresskar, squash, agurk

Korsblomstfamilien: Kål, brokkoli, kålrot, nepe, reddik, pepperrot, ruccola, sennep

Kurvplantefamilien: Salat, endivie, artiskokk, jordskokk

Liljefamilien: Løk, hvitløk, purre, gressløk, asparges

Meldefamilien: Rødbeter, spinat

Skjermplantefamilien: Gulrot, pastinakk, persillerot, kruspersille, selleri, fennikel, karvekål

Søtvier- og gressfamilien: Poteter, tomater, mais

Helt enkelt betyr dette for eksempel at vi ikke planter verken selleri eller kruspersille sammen med gulrøttene, og ikke gressløk sammen med purre. Hvis vi passer på at medlemmene innen hver familie plantes med litt avstand til hverandre, har vi gitt et solid bidrag til god avling og god plantehelse – uansett om vi dyrker i bed, potter, pallekarmer eller på annen måte.

Hvis vi i tillegg sår/planter rikelig med ryllik, kamille, ringblomster, blomkarse, salvie, kattemynte og tagetes mellom og rundt grønnsaksplantene har vi ikke bare gitt et solid bidrag til god plantehelse, men også til en overdådig vakker kjøkkenhage!

Amaryllis-ABC

Godt nytt år til alle trofaste blogglesere! Jeg har fått spørsmål om det er mulig å få amaryllis-løkene til å blomstre igjen til neste år. Svaret er JA! Det er ikke en gang særlig vanskelig 🙂

Det viktigste for å lykkes, er å holde planten «i gang» fra nå og helt til høsten Jeg planter ofte løken over i en større potte etter at den er avblomstret. Så får den stå i vinduskarmen (eller aller helst litt kjøligere) og få stadig flere blader, bli gjødslet og vannet og stelt med akkurat som alle de andre potteplantene, helt til våren kommer og nettene er frostfrie (her på Østlandet er det vanligvis etter 17. mai – da jeg bodde i Hammerfest regnet jeg St.Hans som «deadline»…….). Da tar jeg det som forhåpentlig er blitt en bladrik, flott plante opp av potten og planter den ut i et staudebed. Den kan godt plantes over i en større potte og stå på verandaen/terrassen, poenget er at planten må ha god tilgang på vann og næring og ikke minst lys. Rosebedet på sørsiden av huset er ideelt 🙂

Utover sensommeren begynner bladene å visne ned. Da er det litt sånn «touch & go»: Hvis august er kjempevarm fortsetter kanskje planten å produsere mer blader. Hvis det er vått og kaldt blir planten aldeles miserabel, og løken ser ut til å råtne. Poenget er: Etter at bladene har visnet ned som følge av lavere temperatur og kortere dager (mindre lys), er løken klar for å gå i dvale. Men før den går i dvale må den være helt tørr! Og hvis den fortsatt produserer blader – eller holder på å drukne – kan det være vanskelig å finne det riktige tidspunktet å ta planten inn på, og starte tørkingen. Vi prøver og feiler. Men en-eller-annen-gang i august/begynnelsen av september må amaryllis-løkene inn fra hagen, og settes til tørk. Det minst arbeidskrevende er å putte dem i en potte med jord eller torv, og aldri vanne. Men løkene (med blader) kan godt legges på avispapir i en plasteske eller i kaffefilter i frostfritt drivhus eller i lecakuler: De må ha det tørt, og det bør helst være «noe» som tiltrekker væske i nærheten.

Når løken er helt tørr, skal den i dvale. Det betyr lav temperatur. Kjøleskapstemperatur er helt OK. Frostfritt drivhus eller isolert utebod fungerer også kjempefint. I denne fasen skal vi ikke ha lys, bare lav temperatur og mørke. I minst seks uker. Gjerne pakket inn i avispapir eller kaffefilter for å sikre at rest-fuktighet i løken dreneres ut. Jeg legger mine løk i tøyposer i kjøleskapet og i kasser med torv i drivhuset. (Husk navnelapper!)

Og så, sånn cirka (minst) fem-seks uker før jul: Løken tas ut av kjølingen, plantes i jord – men vannes ikke før spiringen begynner. Den dagen vi oppdager en grønn bladspiss begynner moroa igjen: Vi gjødsler og vanner og synger og snakker med og duller………. og kanskje får vi blomstring akkurat på julaften?

Tidsskjemaet er: To uker til opptørking, 6-7 uker til kjøling, 1 uke til spiring, 4 uker til blomstring: Tilsammen kanskje 14 uker fra løken tas inn fra hagen til den blomstrer? Og så er jo ikke dette på noen måte «exact science». Og løkene våre er jo også behandlet forskjellig i utgangspunktet. Men verdt å prøve, ikke sant?

Fortsatt litt løk igjen :-)

Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte salget av blomsterløk i dag. Men siden det bare er varslet regn og skikkelig møkkavær de neste dagene, tenkte jeg å «holde åpent» i noen dager til: Utvalget er litt redusert, men det er fortsatt mulig å gjøre noen kjempegode, spennende kjøp som gir blomstring hele våren! Send meg en SMS på 97625116, så finner vi et tidspunkt som passer!  Sorts- og prisliste finner du her: Høstløk 2019

En tulipan jeg har igjen overraskende (!) mye av er ‘Gander’s Rhapsody’: Den er både spesiell og fantastisk vakker – og veldig anvendelig: Det er ikke så mange tulipaner i denne varme, rosa-røde fargen.

IMG_2173-kopi

I en annen fargeskala: En samplanting mellom tulipanene ‘Elegant Lady’ og ‘Purple Dream’.  Berre lækkert! 🙂

tulipelegantladypurpledream

Litt mer beskjeden, men overjordisk vakker er tulipanen ‘Ollioules’.  Den har jeg også en god del igjen av.

tulipollioules

Neste uke ser det ut til å bli noen dager med oppholdsvær her på Østlandet: Perfekt for den siste løkplantingen! Velkommen til en hyggelig løk-prat, sånn helt på tampen av hagesesongen!

 

Høstløk: Kom og kjøp!

I dag kom de: Nesten 10.000 høstløk, direkte fra Nederland. Topp kvalitet fra en anerkjent leverandør. Nå er jeg avhengig av at folk kommer og kjøper: Jeg kan umulig greie å plante så mange løk selv! 🙂 Prisen blir selvfølgelig rimelig ved direkte import, og utvalget er stort: Her kan det bli kontinuerlig blomstring fra februar til juli.

Jeg «holder åpent» hver dag fremover, fra kl. 17:00 til 19:00. Adressen er Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog (Like ved Løkenåsen skole).

Fullstendig liste over utvalget og priser finner du her: hostlok2019

Ta kontakt på SMS (97.62.51.16) eller epost nina@hageflekken.no hvis du ønsker å avtale et annet tidspunkt.

Velkommen til en hyggelig høsthandel!

Ganske lei av «mangfold» nå!

Jeg er en varm tilhenger av mangfold i alle mulige sammenhenger. Mangfold er simpelthen berikende og sunt og moralsk og riktig! Ikke minst i hagen. Jeg holder til og med foredrag om viktig- og riktigheten av mangfold i hagen!

Mangfolds-begeistringen har vært min begrunnelse for manglende orden og luking i hagen. Se, hvordan innsekter og fugler trives, når alt ikke er «striglet» og velstelt!

Nå er jeg kommet i tvil. Jeg plukker brunsnegler hver kveld ved solnedgang. Mange! I kveld talte jeg 372…… Og nå har jeg oppdaget at sneglene trives ekstra godt i hullene til jordrottene, som også har invadert hagen min. Hittil har de, jordrottene, tatt knekken på to epletrær (derav ett gammelt aakerø-tre….), et 9 meter langt staudebed langs nordveggen, to solbærbusker og en pallekarm med kepaløk.

Når jordrotter og brunsnegler slår seg sammen, tar «mangfoldet» overhånd……….

Joda, «mangfold i hagen» er selvfølgelig bra og ønskelig og …….. Men akkurat nå kunne jeg godt klart meg med litt mindre! 😀

Epsomsalt: Hagens «supernøtt»

Epsomsalt gir plantene «superkrefter» – litt som Langbeins supernøtter.  Bruk det! 🙂

Epsomsalt??? De færreste kjenner til det, og enda færre tar det i bruk. Det er dumt, for Epsomsalt er et allsidig og nyttig hjelpemiddel i hagen – som er helt uten skadevirkninger, nesten ikke kan overdoséres, er fullstendig nedbrytbart og godkjent i økologisk drift. Bedre blir det vel ikke?

Epsomsalt er egentlig ikke «salt» i det hele tatt: Salt har kjemisk formel NaCl – natriumklorid, mens Epsomsalt har formelen MgSO4 og heter magnesiumsulfat. 

«Epsomsalt»: Ser ut som salt. Kommer i mange oppmalingsgrader: Finmalt, medium, grovmalt, flaket, kornet – akkurat som salt. Men er ikke salt i det hele tatt……..

15370108

Folk som er glad i britisk litteratur vil ha kommet over rådet om å «take some Epsom Salt» i ulike sammenhenger: Mot treg mage, mot kvalme, mot «nerver», mot uren hud og kviser, mot svimmelhet……. Men her i Norge har liksom ikke Epsomsalt «slått gjennom» som en del av husapoteket. Noen bruker det kanskje som et badesalt som lindrer muskelverk og stølhet?

Selv bruker jeg ganske store mengder Epsomsalt både i husholdning og i hage, og blir stadig imponert over hvor effektivt det er! Det geniale med Epsomsalt i hagen er at det også tas effektivt opp gjennom stilk og blad, i tillegg til gjennom jorden.

Akkurat nå er det supert å gjødsle både planter i drivhus (tomater, agurker, chili, paprika) og alle frukttrær og bærbusker med Epsomsalt: Planter trenger ekstra magnesium for å sette frukt!

Tomatene trives godt med både gjødsling og dusjing med Epsomsalttomateridrivhus (1)

Til drivhusplantene bruker jeg ca. 1 spiseskje som jeg dytter litt ned i jorden en gang i uken. I tillegg blander jeg 2-3 teskjeer i en 1,5 liters spruteflaske og dusjer over plantene 1-2 ganger i uken.  Ute drysser jeg 3-4 spiseskjeer Epsomsalt rundt frukttrær og bærbusker tidlig om våren; omtrent nå når fruktsettingen starter – og om 3-4 uker før frukt og bær er ordentlig modne.  I grønnsakshagen bruker jeg 1-2 spiseskjeer Epsomsalt i en pallekarm eller pr. m2 på samme tidspunkter: Tidlig om våren, omtrent nå, og et par uker før høsting.

Som om ikke dette er nok: Epsomsalt gir god spiring og rotutvikling ved frøsåing. Dryss litt Epsomsalt rundt i jorden når du sår – også når du sår stauder nå utover høsten. Det gir bedre spiring og sterkere småplanter.

Jeg kjøper Epsonsalt på nettet: Det er mange tilbydere og store prisforskjeller. Jo mer du kjøper jo billigere er det, selvfølgelig. Men du får også kjøpt mindre kvanta i helsekostbutikker – og kjempestore sekker på Felleskjøpet 🙂 Prøv, da vel!